Livet har bydd på mye motstand i det siste. Jeg kommer vel tilbake til det. Men man kan bli litt nedstemt av så mye motbør. Alt dette uløselige som må løses og aldri noen pause fra det. Og det er lov å bli lei (seg). Såklart. Men det er jo ikke så artig å være trist. Og det er ikke så artig å skrive blogg når det ikke er artig. Aldri har jeg sluttet å blogge før. Og aldri har jeg sett en blogger som har sluttet å blogge komme igang igjen.
"Hvorfor skal jeg skrive om DET? Nei jeg lar være." Den kritiske indre røsten dukker opp der den ikke før har vært når blogging ikke lengre er noe daglig som renner ut av fingrene men noe som må vurderes om man skal ta seg til.
Men i dag. I dag følte jeg meg plutselig så tøff istedetfor trasig. Så utrolig udiskutabelt steintøff.
Jeg har rett og slett begynte å grue meg til arbeidsukene der jeg før grudde meg til helg. Det er så mye som må ordnes når det er kontortid hos kontoristene! Og jeg har følt meg så nedbrutt. Det er nesten så man ønsker man kunne gått bittelitt i veggen eller den der kjelleren så man fikk en liten pause. Men fader heller, så jævla tøff jeg er som har fått så mye i fleisen og fortsatt står*. Kanskje ikke rakrygget og med knyttet neve, men står, det gjør jeg jo. Og skriver mailer og ringer og ordner og tar tak. Advokater og forsikringsselskap og rammemakere og helsevesen og visningssteder og fagforeninger.
Tenk på det, at om man purrer på det jævla forsikringsselskapet som ikke har hørt fra seg på tre måneder, og som man purret for tredve dager siden uten å få svar, så kan det være de svarer. Og jeg orker jo ikke ha en hverdag som inneholder sure og mistenkeliggjørende mail fra forsikringsselskap. Jeg vil egentlig ikke ha noe svar! Og likevel purrer jeg. For jeg er så tøff.
Nemlig.
Og i går var jeg og The Stig og the Jendor i Finland, og hva kjøpte jeg der? Grønn ost. Når man orker å kjøpe grønn ost, da...ja noe. Jeg vet ikke. Men noe betyr det nok.
*Nei, jeg klarer ikke å avslutte uten å si at om man går i veggen så er det jo IKKE fordi man ikke er tøff. Det var ikke det jeg mente. Alle er forskjellige.
2 kommentarer:
Forsikringsselskap driver med utmattelsestaktikk.
Ja, sterke mennesker møter også veggen . . .
Hurra for det ostekjøpet, godt tegn !
Du kan ikke slutte og blogge, du er den eneste som er verd å følge i denne bloggverdenen . Det kokte ned til at jeg fulgte 2 blogger, men så slutta hun andre, og da er det bare du igjen !
Jeg skal snart utforske Finnmark fra russegrensen og vestover , er det noe i Kirkenesområdet du anbefaler ?
Håh! Ja! Jeg går ut fra du har bil siden du skriver "utforske" og ikke presiserer "med sykkel/rulleski/fra hesteryggen".
Jeg ville tatt en tur ut til Grense Jakobselv. Det er ikke så mye å gjøre der, men det er det ingen steder. Man kan se seg rundt og man kan grille.
Samme for Bugøynes. Man kan også kjøre oppover pasvikdalen, men det er nå mye skog der da.
I Kirkenes sentrum ville jeg gått en tur, men det er fordi jeg alltid gjør det selv når jeg er steder, kiker i hagene og på husene til folk.
Grenselandsmuseet/Saviomuseet er verdt et besøk. Man kan også går tur opp bak museet, om man følger skiløypa, til bunkersbyen, som er antiluftstillinger over byen.
Hvis du er mer sånn æksjn-turist, kan man dra på kongekrabbesafari og med hunder og ut med båt, endel sånne organiserte tilbud.
Legg inn en kommentar