Avogtil tenker jeg at jeg ikke er en person med flaks.
Og så prøver jeg å slå ned den tanken, for: født i Norge, hvit, normativ, ingen kroniske sykdommer, mann, barn og hus, en stat som tar ansvar. Det er flaks.
Men jeg blir så suuuuuur på Livet når det blir sånn som i går, at endelig, endelig får jeg et positivt svar fra på en av rammekatastrofene mine, hurra, visningssted tar ansvar for fuktskader, bilder blir erstattet, hurrahurrahurra, etter et år med byråkrati, hurra, og så går det fanemeg ikke mer enn en halvtime, så sender plutselig Eika Forsikring meg en mail, etter at jeg har purret siden februar, og bare, vi kan ikke se at det er sannsynliggjort at du har lidd noe økonomisk tap. Avslag.
En halvtime med glede? Var det det jeg fikk innvilget?
Så nå må jeg gå igang igjen. Klage. Samle dokumentasjon. (Og manøvrere innkassovarslet.)
Forsikringsselskapet mener at jeg ikke kan bevise at jeg ville ha fått solgt bildene mine. Nei, det har de jo forsåvidt rett i. Det er vanskelig å bevise at noe potensielt kommer til å skje i fremtiden. Det eneste jeg kan bevise er at jeg ikke får solgt ødelagte bilder. Eller stilt ut. Og jeg er kunstner, det er dette jeg driver med, så jeg synes ikke at sannsynligheten skal settes til null heller. Og heller ikke det økonomiske tapet. Japp. Så det må jeg igang med. Men. Jeg har et klagevindu på et halvt år, så det trenger jeg ikke ta tak i nå. Jeg kan bruke all min tid og energi på å takle inkassobyrået, herrrrlig, er det ikke?
Beklager sutring og selvmedlidenhet. Man blir lei innimellom. Men beklager sutring. Hilsen privilegert person.
2 kommentarer:
Så utrolig provoserende! De ville aldri skrevet dette til Vebjørn Sand og bedt ham bevise at han ville fått solgt sine bilder! Han kan bevise det like lite eller mye som deg, men han er en kjent kunstner, mens du er "liten" i forhold. Blir sur på dine vegne, kjenner jeg. Sender gode vibber nordover og håper at forsikringsfolk og rammefolk snart tar til vett!
Aaargh! Takk! Det trengs!
Legg inn en kommentar