Det har åpnet

I dag har vi vært i Finland.

Altså denne setningen innholder så mye lokal informasjon at dere aner ikke.

For det første er "Finland" ganske spesifikt en liten prikk som heter Njavdan/Näätamöö, men det heter det strengt tatt på begge sider av grensen, så derav "Finland" i lokal dagligtale. Og det er her, men det er der, på andre siden av feristen. Der ligger det tre butikker, to dagligvarehandler og så planke-Marja sin butikk, og helt siden jeg var liten har vi ny og ne dratt dit for å handle kjøtt, øl og sigaretter og rosa marshmellows. Og andre ting enn det man får i butikkene her. Nå har vi jo etterhvert fått et bedre utvalg også her, men fortsatt får man følelsen av at man gjør ukeshandlingen på en bensinstasjon, når man ser utvalget i butikker andre steder. 

Og så var det korona en stund. Og da kunne man ikke dra til Finland. Og det var jo skikkelig rart, for selv om det er der er det jo også her og flerfoldige familier bor på begge sider av feristen, så da vi kjørte DDDDRRRRRRRRR over i dag, for første gang på flere år, ble jeg rent ut lykkelig. 

Jeg hadde det faktisk for meg at vi hadde vært der under koronaen, men samtidig får jeg ikke logistikken i det helt til å stemme, så jeg tror jeg har drømt. 

I dag har vi vært i Finland.

Før var det jo penger å spare på å dra til Finland, man lastet bilen opp med kjøttunger for å få større kvoter, nå er kjøttkvota på ti kilo i motsetning til tre som det var den gangen, så behovet for å låne nabolagets barn i bytte mot rosa marshmellows er mindre. Og kursen er dårligere, så man sparer ingenting på å handle der, det er mer for utfarten og for å flykte fra å ukehandle på en bensinstasjon. 

Planke-Marja satt i butikken sin, som om hun hadde sittet der under hele pandemiet og bare ventet på at vi skulle komme tilbake, og øvd seg på å ikke vise noen glede om vi nå skulle dukke opp igjen. Og på dagligvarehandlene var det Tupla og munker og mummikopper. Og sluker og woblere og stålfortommer. Nesnalabber faktisk, termoser, badstusåpe, mobiletuier, selskinnsluer, ruisleibä, kaffe, melk, ost og brød, øl fra Rovaniemi og Tokyo, ribbe og grillkylling. Mehu og jäätelöö.

Som før. Herregud, som før. 

 

Jendor fant fem euro på parkeringsplassen og kjøpte seg en spinner. Han syntes det var helt fantastisk å være tilbake.

Og da vi hadde handlet kjørte vi et stykke videre. Forbi butikkene. Det gjør man bare om man skal på ferie. Da kjører man videre. Og her skulle det for helvette has feriefølelse! Så vi dundra forbi granskogen og inn blandt sjøene! Et stykke. Og så snudde vi, for vi skulle ikke på ferie. Vi hadde bare litt behov for å late som. 

Tilbake i Norge (Jendor er veldig forvirret over dette og skjønner aldri hva som er hva og hvordan skal man tenke på Oslo i forhold til alt dette?) dro vi for å se på Skoltefossen som går stor for tiden. Jeg gikk over brua mens jeg så ned i fossen, holdt Jendor i hånden mens vi brølte.