Sånn som det bare er

Jeg var i kantina og hentet meg en kaffe fra kaffemaskinen nå nettopp og nå-nå husker jeg hvorfor jeg ikke skal gjøre det mer for den er ikke særlig god, den er sur og hardt, og jeg kan jo lage kaffe på atelieret, men da jeg sto og vasket kaffekoppen min der ute, kom det noen og så åååh, så fin frakk. Så inspirerende. 
Og det er jo veldig hyggelig når folk rett og slett anstrenger seg for å være trivelige, men jeg sto nå der i arbeidsfrakken min da, og jeg føler meg bare kjemperar og rarere enn jeg sannynligvis er når jeg er inspirerende i pappas gamle arbeidsklær. Jeg har jo vanlige klær under! Se!
sa jeg ikke såklart men jeg går altså i sveisefrakk når jeg trykker for å ikke søle blekk på mine vanlige klær som jeg har tatt på meg om morgenen fordi jeg er vanlig. Jeg føler at det er sånt man gjør.  
 
Jeg har gitt opp de nye brillene, det irriterer meg at det ble så galt, jeg tok såklart en sjanse men jeg var også veldig klar på at jeg ikke ville ha progressive briller, og da sa optikeren at det er det du har NÅ. I innfatningene dine. Og da tenkte jeg jaha, javel, åh, litt typisk meg å ikke ha fått med meg det da, men jeg hadde faktisk ikke det. Det stemte ikke. Og nå har alt blitt litt feil og jævla unødvendig dyrt. 
Og så ringte de fra Elkjøp i går, nei vent fredag, og sa at neida den ligger ikke her og venter som det står på kundesiden din, den er kommet fram, og en av feilene med datamaskinen gikk ikke på garantien og da måtte jeg betale for at de hadde funnet ut akkurat det, pluss frakt, og da sa jeg ærlig talt, den andre feilen gikk på garantien og da hadde vi måttet FRAKTE maskinen frem og tilbake så hva er dette for noe, og jeg er sur. 
Og huset. Som trekker vann og står og råtner. 
 
Og for å være helt ærlig så er det litt vanskelig å finne den der helt vanlige middelmålige livsgleden i hverdagen, og det er derfor jeg blogger så lite, vel, også kanskje fordi jeg jo blogger ut i det tomme intet, men det er egentlig ingen grunn til å være så jevnt nedtrykt. Det meste går bra. Men jeg går ikke så bra. Og jeg vet ikke helt hvorfor. 


Ingen kommentarer:

her, nuh

Det er søndag. Jeg og sønnen skal på førjulsdag oppe på museet. Vi venter på mamma som bare skulle måkke sne først, hvilket jo var rimelig, ...