Jeg sitter her og skal jobbe, uten det vanligvis overveldende ønsket om å bli pensjonist. Det må jo bety at ferien har virket. Til tross for at det tildels var en jobbeferie, men jeg jobbet veldig veldig veldig lite og ofte i hemmelighet for familien. De har nå gått til jobb og skole (lurt å starte det nye året på en fredag! Helg!) og jeg skal jobbe hjemme for det har mitt hjerte ønsket seg. Til min milde bekymring sendte deisgneren min et førsteutkast i går, det vil si, FØR min deadline, det vil si, FØR han egentlig har fått det han skal jobbe med, men jeg har sett igjennom mail og det får han ta på sin egen kappe. Jeg skal se på det når jeg er ferdig med å blogge. Myk start. Blogging først.
I 2025 må jeg muligens kjøpe ny datamaskin. Ny bil. Og farge håret. Jeg var på en fest i jula der det svært sent utpå natta var konsensus blant festens kvinnelige deltagere om at jeg måtte farge håret.
Jeg har jo farget det siden jeg var tyve (tidlig grå) men så slutta jeg under koronaen og syntes egentlig det var helt greit. Jeg ser det heller ikke i speilet, men veldig godt på bilder. Problemet er bare at det vokser så fort så etter to uker har jeg grå rand i skillet, og jeg O R K E R ikke. Men jeg tar det til meg.
Gammel, grå og halvtjukk. Jeg er ikke den jeg engang var. (Stort sett er det av det gode.)
Jeg må visst ta grep.
Ingen i husholdningen har lyst å kaste ut juletreet. Det er for tidlig. Så det får vel stå til trettendedagen. Julestjernene får henge til sola kommer tilbake, hvilket jeg OGSÅ har fått påpakning for i jula. Naboen er på ferie på Grand Canaria, de ba meg gå innom og slukke julestjernene første nyttårsdag. Så der er jeg åpenbart på min helt egen greie. (ikke naboer som kom med påpkakning, det var et familiemedlem, vi kan kalle henne "mamma".)
Men man må jo ha lys.
Åkei. Nå er det danskt diktepos. Så er det regnskap. Og så, faktisk, i den overskuelige fremtid, skal jeg ta ut litt av sommerferien 2024.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar