Nå sitter jeg egentlig bare og venter på å gå hjem. Eller kjøre hjem. Gå hjem kan jeg jo bare gjøre når jeg vil. Kjøre betyr ukjent venting på tilkårede. Har ikke bestemt meg helt.
I dag har jeg for første gang i mitt liv levert en selvangivelse (DET HETER SKATTEMELDING) uten å ringe min mor. Alle tall stemte med alle tall, årsregnskap og skattemelding var vel forlikte, jeg husket å gå gjennom bankkontoen for første kvartal en gang ekstra for å sjekke om noen av de fakturaene som ble sendt i 2024 kom inn i 2025, og ikke mer frykt og beven med det, så trykte jeg på send inn.
Ikke at jeg begynte i dag da. Det er noen uker siden. Men aldri har det vel gått så greit før. Jeg husker 2025 som et år uten aktivitet, men jeg har tross alt solgt noen verk og stilt opp her og der. Mye mindre enn vanlig, men ikke så aktivitetsløst som jeg husket det. Mer lavtlønnet enn på mange år da. Men ikke fattig.
Ikke fattig ikke.
Computer Says No to sale of guns ser også ut til å ha kommet et steg videre (tør jo aldri si ORDNET SEG) og jeg har fått en mail fra politiet som sier jeg kan prøve en gang til. Som betyr at onkel må prøve en gang til, men denne gangen uten at dansker skal kjøre inn og ut av garasjen, så det kanskje ikke er så komplisert. Hvem vet? Den som lever får se!
Hadde selvfølgelig litt trøbbel med printeren, for den ene blekkpatronen virker ikke. De er jo faktisk små elektriske komponenter (og skal kastes i elsøpla, husk det) og noe ville ikke med noe. Det er så irriterende, for de koster jo et par hundre pr stk, men hvordan klager man på en blekkpatron fra åpnet eske? Man må både huske hvor og når den er kjøpt og finne kvittering.
Og så vil ikke printeren skrive ut i sorthvitt, for det er ikke mer magenta igjen. SUKK.
Jeg er jo en slags skrotnisse, og her jobber jeg på et gammelt bygg fullt av skrot. Særlig endel møbler har det vært vanskelig å gå forbi, jeg har jo et atelier som skal fylles. Til randen, har jeg nok tenkt, for nå er det for mye her, men det er jo så mye bra!
Nå begynner det å tømmes. På huset. Det er jo liksom ikke en fornybar ressurs, om dere skjønner. Og noen har jobben med å tømme og kaste. I dag var jeg rundt og forsøkte å finne en trådkurv, men fant i stedet noen tynne permer (hurra! Perfekt til årsregnskap!) og en fantastisk liten skuffeseksjon på hjul med små, små rom som noen har brukt i en eller annen medisinsk sammenheng. Egentlig perfekt for en som tegner med pastellkritt! Bare, at den som tegner liker å ha kritt og fettstifter i vinduskarmen. I en egen plastinnsats til en helt annen skuffeseksjon ingen vet hvor er, men som passer perfekt i vinduskarmen. Ikke i en skuffeseksjon der man må åpne skuffer hele tiden. Lot jeg den stå? Nei, jeg trillet den inn på ateliéret. Det gjorde jeg. Nå står den her.
Begynner å blir fullt her. Det gjør jo det.
Det blir det når man prøver å tømme et helt sykehus inn i ett rom inne i samme sykehus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar