Ny uke, nye mesterverk!

Neida. Har ikke tenkt å lage noen mesterverk denne uken heller.  

 

I dag fikk jeg en sms av noen som har forsøkt å sende meg en mail via kontaktskjemaet på hjemmesiden min en stund. 

Det har vært litt stille derfra, og det er ikke så rart for det virker ikke. Og det vet man jo ikke, for om ikke den som forsøker å få kontakt med deg kjenner noen som kjenner deg og har telefonnummeret ditt, så har de jo ikke akkurat noen måte å fortelle deg at det ikke virker på. 

Nå har jeg fjernet skjemaet og lagt ut epostadressen min rett på internett, og på en måte er det aldri lurt, men samtidig så får jeg allerede så mye søppelpost, og det fanges opp av spamfilteret som jeg rødmende og med halvt bortvendt blikk sjekker og tømmer én gang i uka. Yuck. 

 

I helgen har jeg lært to nye ord av min sønn. Han vet ikke at det er nye ord, han tror han snakker standardmål. 

1: Selvbruningskiste. Det betyr solaruim. 

2: Fargebehandlig. Det betyr rasisme. 

 

I dag har samme språkbruker forestilling på teateret, vi har dugnad og kakebaking, så det er litt tett program. Det med dugnaden ble litt rart forresten. Da dugnadslistene ble lagt ut fikk jeg en melding på messenger fra en annen forelder, som jeg vet av men ikke kjenner, om vi kunne bytte, for de var borte mandagen, men kunne ta vår onsdag istedet, om vi tok deres mandag? Og det var jo ingen grunn til å være vrang på det, dugnad er dugnad. Men så ble onsdagsforestillingen flyttet til å bli skoleforestilling, og da var det ikke noen grunn til å ha dugnad på onsdag, så vi falt ut. Vi skulle levere en kake på mandag istedet. Og da fikk jeg en ny melding fra samme forelder: "ok, tar dere bare den?". Og da har vi jo allerede sagt ja. Og innstilt oss på dugnad på mandag istedet for onsdag. Så man kan jo ikke si nei. For utfallet er likt. Bare at nå tar vi liksom både var del (kake) og noen vi ikke kjenner sin del (dugnad). Det kan man jo heller ikke gjøre seg vrang for. Vi heier på ungene. Så vi tar bare den. Men litt rart ble det. Lizzm. Kanskje mer forventningen enn utfallet. Man får tenke på seg selv som hjelpsom, det liker man jo å være.