Det er nittende april og det er så fint vær at man ikke har råd å være inne. Det er som tidlig i juni. Nittende april. Mesta kjører rundt og soper inn grus og strøsand, folk bytter til sommerdekk. Jeg funderer på å sette inn en varmeovn i drivhuset, mot nattefrosten bare, så kan jeg begynne å så. Tenk det. Vi oppfører oss som vi skulle vært langt inne i juni.
Vi snakker med naboene om den gamle ora ved postkassestativet, den var lenge den høyeste i en klynge på fem, men nå står den ensom rank, de andre for med vinterstormene. Denne har en sprekk langt oppover stammen, og døde greiener hele veien opp, men også gåsunger og liv. Den virker utrygg og vi har snakket lenge om å ta den. Nå gjør vi det. Vi klatrer opp og fester et tau høyt oppe, og alle har motorsagene sine på hytta, så vi må sage med sag, det tar ikke hundre år, og så drar vi den mot oss og får den ned på veien og verken på postkassestativ eller lyktestolper. Den tredje naboen, som også har motorsaga si på hytta, har en slags minimotorsag, motorsagenes lommekniv, og hjelper oss i kutte opp stammen. Vi drar stokkene opp til ved.
Enda kan vi ikke gå inn, det er så fint vær, vi finner på små ting som må gjøres. Jeg vasker drivhuset etter å ha tatt av vintertaket, mannnen spyler oppkjørselen.
Etter middag kjører vi til Hesseng og kjøper softis, et vårrituale, og jeg forteller om den gangen pappa kom kjørende hjem fra byen en vårdag (vi bodde på Hesseng) med tre softis i henderne, den gangen var ikke softis i beger oppfunnet enda. Jendor kunne ikke huske at jeg hadde fortalt den historien før enda jeg forteller den jo hvert år.
Fredagen var jeg ambulerende vevlærer og var hjemme hos en bekjent og oppfrisket vevkunnskapen, og mens jeg var der fikk jeg en melding fra en annen bekjent, som var med på Nytt på Nytt den kvelden, og jeg var en av vitsene. Eller i en av vitsene. Poenget ble på en måte at programlederen ikke visste hvem jeg var. Det var veldig gøy, tror sannelig karrieren min peaket der. Jeg sa ingenting til the Twig og the Stig, men insisterte på at vi skulle se Nytt på Nytt og ikke siste del av Nuggets uten nåde, og da de kom til punktet der jeg ble nevnt, ble det litt oppstyr i sofaen, men ettersom jeg visste det fra før ble det liksom mindre oppstyr enn det kunne vært, og jeg innser at jeg liksom ikke spilte min rolle helt ut der. Jaja. Gøy var det.
Nå sitter de to andre i sofaen igjen og ser the Pink Panther 2, ikke helt min greie, men jeg skulle ringe en venn som ligger på sykehus, etter avtale (at jeg skulle ringe da, men innleggelsen var forsåvidt etter avtale også) så jeg er unnskyldt. Venn på Sykehus tok ikke telefonen men jeg fikk nettopp et melding om at hun ringer snart.
Ute skinner solen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar