Dette er altså et lappegnag, og bildet tilhører HIT. Man tok ut bark for å bruke i maten, ikke fordi det var så skrekkelig lite mat, det var helt vanlig. Det er en veldig bra tekst under bildet i HIT-linken.
Den nåværende danske, forhenværende våpenhandler, kom på tilkalling i går, han ringte og lurte på om vi kanskje kunne ta det NU?, og jeg ringte/gikk ned til onkel igjen, som sa bare gå inn, jeg er ikke hjemme, du har jo fått nøkkel. Så jeg kom meg avgårde ned til Haganes igjen for å låse oss inn, og da jeg nærmet meg onkel sitt hus så jeg at min danske venn dreiv og kjørte inn og ut av garasjen til onkel? Nei? Var det det han gjorde, ser jeg feil? Og da jeg kom nærmere så jeg at det var da vittelerlig det han gjorde, men hvorfor? Er det vanlig i Danmark å parkere i garasjene til folk når man komme på besøk? Repetativt? Er det fordi han er så jovial og hyggelig? Ånei, måtte jeg forklare hvordan vi gjør det i Norge?
Da jeg kom fram kom han ryggende ut igjen, og onkel, som ikke skulle være hjemme, var hjemme, og i garasjen, og dansken kommer smilende ut av bilen sin. Det viser seg at han kjører AKKURAT sånn bil som onkel har tenkt på å kjøpe seg. Det var jo perfekt anledning for onkel å finne ut om den passet i garasjen. Det gjorde den, både om man kom fra havnesida og om man kom fra bysiden. På tvers og på langs og alle måter.
Vel inne og med rifla nok en gang låst ut av våpenskapet, gjør dansken bare sånn smett-tjopp så er sluttstykket løst. IKKE SETT DET INN IGJEN roper jeg, (for jeg ble en gang innelåst igjen av min bestefar bak en dør som hadde vært i vranglås hele dagen, men som han fikk opp på første forsøk (men ikke andre, tredje, fjerde-tohundrede)) og det viser seg at det som ser ut som en liten skrue, er hengselen til en hendel som er felt inn langs mekanismen, dermed usynlig. Men den HAR en liten knast øverst som man kan dra i, og da kommer sluttstykket ut. Vi ble liksom litt flaue, min onkel og jeg, men the Danish Guy sa et dette var overhodet ikke intuitivt og hadde ikke rifla vært i så god stand og sluttstykket kilt seg, så hadde han ikke hatt noen plan b. Så han var ganske lettet. Og vi.
Nå venter jeg på svar fra politiet på mitt Computer Says No-problem. For da kan jeg sende dette eventyret fra meg.
I dag har jeg for første gang på jeg vet ikke hvor lenge vært litt på verksted-verkstedet, og ikke tegnesalen. Jeg tror løsningen kan være å jobbe med det jeg har lyst til, og ikke det jeg synes jeg burde jobbe med. Får se hvor lenge det holder seg.
Det er vafler i kantina, bárdi har fødselsdag i morgen, alt er bare velstand i grunnen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar