Jeg skal gjøre en utsmykning i en annen landsdel, det blir gøy, og de som organiserer det hele er i en helt annen landsdel, men man skulle tro de var på Mars. Ikke fordi de er marsboere som ikke forstår noe som helst, tvert i mot, de er innsatte i arbeidssett og prosess, men de som har ansvaret for å drive dette fremover jobber i lave stillinger og er ikke på kontoret hver dag. Det vil si at om jeg sender en mail, tar det en uke å få svar. Det er syv dagers forsinkelse på all kommunikasjon.
Åkei, jeg vet ikke om det er syv dagers forinkelse på all kommunikasjon til Mars, men et sted ute i solsystemet befinner de seg. Jeg glemmer dette litt, og kan svare en mail med Dette skal jeg finne ut av, du får beskjed så snart jeg vet! Som er lenge før neste gang de åpner mail. Da har jeg sendt to nye mail med oppdateringer. Jeg må også begynne å jobbe med innlagt forsinkelse så det ikke blir mailstorm der ute på Mars.
I ekte romfartsånd sitter jeg også å ser på Tanakofta kjøre gjennom landskapet. Hun skal komme og prøve ládjogáhpir (og komme med nye og urimelige krav) og har delt posisjonen sin med meg, og jeg ser at hun har stoppet på Krikkel KÅ på Hesseng for å enten kjøpe boller til meg (lite sannsynlig) eller fylle bensin. Etter det skal hun hente meg på jobb og så skal vi dra hjem til meg for å ordenlig mollkose oss med noe vi begge elsker, nemlig Sápmi Fashion. Det betyr at jeg for andre fredag på jobb går glipp av vafler på jobb!, men det er det vel verdt. Litt. Jeg elsker vafler. Men jeg elsker vel Tanakofta bittelitt mer, da. Og faderullan, neste fredag blir det også jobb borte fra jobb, da får jeg jo heller ikke vafler!
Øh. Jeg har vaffeljern selv. Det er bare ikke helt det samme, av en eller annen grunn, som når noen fikser alt for deg og fredagen har kommet. Likevel, mye kan tyde på vafler i helgen. Vaffelbonanza, satser på det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar