Jeg er på atelieret! Jeg har ikke vært her siden før jeg dro til Tromsø pga diverse møter, avtaler og hjemmejobbing, men nå sitter jeg på en ekte kontorstol og er i de arbeidenes rekker.
I morgen skal jeg ha besøk av en kurator (kjuuureiter), og jeg har glemt å kjøpe kjeks, for jeg hadde sånn fokus på å kjøpe vann. Man kan jo ikke tilby en tilreisende kurator kokt vann. Jeg kjøpte sprutevann på butikken.
Nå som jeg ser ordet "sprutevann" i skrift innser jeg at det er feil. Boblevann? Sprudlevann? Vi sier sprutevann i heimen, det har krøpet inn i gåbort-språket mitt også.
Uansett. Han får butikkvann. Han kommer innflydd av kjøperen han representerer for å kjøpe bilder, det er allerede avtalt, vi vet hvilken serie, han vet sannsynligvis hvor mye han har å handle for, det vet ikke jeg. Som kunstner er man stort sett villig til å senke prisene litt for å få solgt en god og sammenhengende serie, særlig om det er snakk om mye penger, samtidig må man som kunstner huske på at kunstnerens økonmiske situasjon ikke tilsier at man skal gi gaver til en med kjøperens økonomiske situasjon. (Statlig organ.)
Så nå skal jeg rydde litt og skru opp fraktkasser, sette fram bilder og legge fram forslag. Noe er rammet inn, men kjøperen (representert ved Kjureiter) er muligens interessert i andre bilder for å ramme inn selv. Vi får se. Jeg må i alle fall gjøre lokalet representativt. Eller, ikke representativt egentlig. Det må ikke se ut som en plass jeg jobber, det blir for kaotisk. Det må se ut som en plass et ryddig og konsentert menneske jobber.
I natt sov jeg på den rareste måten. Hver gang jeg sovnet bråvåknet jeg i skrekk. Hva er det for noe da? Drømmene krøyp inn på soverommet, ikke egentlig sånn monster-skummelt, men sånn sovne, ÅH SATAN ET HYLLEBESLAG PÅ PUTA TIL MANNEN, våkne, og deretter i våken tilstand være like vettskremt, som om hjørnebeslag er noe av det skumleste jeg har opplevd. Verre en den gangen jeg drømte om en prest i refleksvest, liksom. Veldig slitsom natt. Men jeg drømte verken om å reise eller å bo, eller en kombinasjon (det gjorde jeg derimot i går, heihei sammeleggbare hus) men etterhvert, da jeg slutta å våkne skrekkslagen over å ha sovnet, at jeg var frivillig på eksamen til frisørelevene på videregående.
Nå er jeg mindre skrekkslagen over tilværelsen, har håret i behold, og har en plan, så det er vel bare å sette i gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar