I dag virket ikke middagen, jeg har både laget og spist middag, men like sulten er jeg. Snakk om bortkastet arbeid, jeg kunne jo bare tatt ei brødskive da.
Og i helga virket ikke helga! Når mandagen kom var jeg like sliten, enda jeg hadde slappet av hele helga. Det vil si vi var på middag fredag kveld, og lørdag morgen våknet jeg halv ni og fikk ikke sove det dugg. Det var vel der det skar seg.
Og i dag virket ikke kaffen, jeg hadde like vondt i hodet etterpå.
Det er jo bare tull med det hele jo.
ihvertfall i vater
I dag da jeg hadde vært og handlet meg lunsj på Rimi ble jeg kjempeglad da jeg kom tilbake på skolen og så hva jeg hadde handlet, så det er mulig jeg og er litt i mine egne tanker avogtil. For alle dere som måtte ha en annen oppfatning.
I vater igjen
Avogtil, hvis jeg får for mye tid på egenhånd, kan jeg begynne å bekymre meg over at Morten kanskje er smartere enn meg. Jeg mener, han hover jo inn arbeiddstipender og nå er han jo sånn stipendiat, mens jeg samler på utdannelser der man ikke kan få jobb etterpå. Men i dag da han skulle steike bacon, lurte han på om plata var blitt varm, og da løftet han opp steikepanna og la hånda på plata.
Innimellom går han litt på autopilot. Men han har nok gjettet seg til hva jeg blogger om idag.
Ellers, klar melding ut: Helga er for kort.
Innimellom går han litt på autopilot. Men han har nok gjettet seg til hva jeg blogger om idag.
Ellers, klar melding ut: Helga er for kort.
fanes
I dag har jeg forsøkt å dra på shopping.
Der er jeg totalt evneveik og rett ut lam.
Jeg kan ikke fordra å handle, jeg blir svett og nervøs og forer butikkpersonalet med alt for mange opplysninger, hvorav enkelte er ren løgn. I dag svarte jeg for eksempel at jeg arvet alle klærne mine på spørsmål om hvilken størrelse jeg bruker.
Jesus.
Men det må til, jeg trenger jo ting. For øyeblikket trenger jeg
bukser (for jeg arver jo alle av solemia, og jeg har slitt ut de av dem som ikke har uanstendig skjæring)
sko (og det prosjektet har jeg holdt på med lenge, nå har jeg sko som er hele, men har endt opp med en samling grønne, oransje, lyseblå, gule og rosa sko. Jeg vil ha vanlige!)
sveisemaske (men det har ingen hast, så det stresser jeg ikke med, det var vel helst for å få et tredje punkt på lista. To punkter gjør ingen liste.)
Og det er kanskje ikke så mye, men dette har jeg brukt all min fritid i åpningstidene på, og jeg blir grusomt sur og stresset av det. For det ender jo opp med absolutt ingenting hver eneste gang. Det gjorde det i dag også. Det vil si, jeg kjøpte en tegneserie på Robot.
Av ogtil tenker jeg at å kalle meg "Ole" fram til jeg ble født gjorde mer skade en foreldrene mine forutså.
Der er jeg totalt evneveik og rett ut lam.
Jeg kan ikke fordra å handle, jeg blir svett og nervøs og forer butikkpersonalet med alt for mange opplysninger, hvorav enkelte er ren løgn. I dag svarte jeg for eksempel at jeg arvet alle klærne mine på spørsmål om hvilken størrelse jeg bruker.
Jesus.
Men det må til, jeg trenger jo ting. For øyeblikket trenger jeg
bukser (for jeg arver jo alle av solemia, og jeg har slitt ut de av dem som ikke har uanstendig skjæring)
sko (og det prosjektet har jeg holdt på med lenge, nå har jeg sko som er hele, men har endt opp med en samling grønne, oransje, lyseblå, gule og rosa sko. Jeg vil ha vanlige!)
sveisemaske (men det har ingen hast, så det stresser jeg ikke med, det var vel helst for å få et tredje punkt på lista. To punkter gjør ingen liste.)
Og det er kanskje ikke så mye, men dette har jeg brukt all min fritid i åpningstidene på, og jeg blir grusomt sur og stresset av det. For det ender jo opp med absolutt ingenting hver eneste gang. Det gjorde det i dag også. Det vil si, jeg kjøpte en tegneserie på Robot.
Av ogtil tenker jeg at å kalle meg "Ole" fram til jeg ble født gjorde mer skade en foreldrene mine forutså.
overskrift
I sted når jeg skulle på do rasket jeg med meg en bok, det gjør man jo ofte, en bok eller et blad eller noe. Helst en av de to, forresten, jeg kan ikke komme på noe annet "noe". Jeg rasket med meg en kokebok. Det ble litt rart.
Men hvorfor det egentlig?
Men hvorfor det egentlig?
mh
m
det går så tregt å skriove på denne maskinen, det jeg dskriver kommer opp lenge lenge etterr at det er skrevet så det er ikke så morsomt å blogge.
det går så tregt å skriove på denne maskinen, det jeg dskriver kommer opp lenge lenge etterr at det er skrevet så det er ikke så morsomt å blogge.
ny plog
Jeg har laget en plog til.
http://siljefig.blogspot.com/
Der ligger det bilder og beskrivelser av arbeidene mine.
Det har jeg gjort fordi jeg er så dårlig til å dokumentere det jeg gjør, jeg tar et par uskarpe bilder og så er jeg fornøyd. Eller mest misfornøyd. Men nå må jeg altså skjerpe meg litt på den fronten.
http://siljefig.blogspot.com/
Der ligger det bilder og beskrivelser av arbeidene mine.
Det har jeg gjort fordi jeg er så dårlig til å dokumentere det jeg gjør, jeg tar et par uskarpe bilder og så er jeg fornøyd. Eller mest misfornøyd. Men nå må jeg altså skjerpe meg litt på den fronten.
Studietur/rypejakt
Jeg har vært på studietur i Ålesund/Ørsta/Vatne. Blablabla masse fine maskiner, interessant osv, sikkert ikke så mye å lese om for en som ikke vil lage møbler.
Det JEG derimot syntes var litt interessant, var at vi bodde på samme hotell som da jeg jobbet i Samovarteateret/samovarteatret og var på turne med forstillingen "Spor" på Ålesund internasjonale teaterfestival. Vel akkurat det var ikke så interessant, men på denne forestillingen var også rypa Erna med. Ettersom hun var godt og vel skutt og dau, hadde hun ikke eget rom, men sov i hotellets fryseboks.
Kjersti, også kjent som Inga from Sweden, hadde ansvar for Erna. Da vi forlot Ålesund etter endt forestilling, videre ut på turne, huhei, spurte Bente Kjersti: "huska du ho Erna?" "............................jaaaaa........?"svarte Kjersti. Noe som betyr: "eh, nei."
Det er ikke barebare å finne hvite ryper som er frosset ned med hodet utenfor vingen når man er ute på turne, men det gikk da. Faktisk.
Men nå var jeg altså tilbake på Ernas hotell. Jeg tok meg en runde for å forsøke å finne Erna, ettersom ingen av de ansatte virket særlig interessert i historien, og spesielt ikke da de fant ut at dette skjedde for nesten ti år siden. Iallefall syv.
Men jeg er ingen frøken detektiv. Jeg fant
(her skulle det vært et bilde av fryseboksen til hotellet, men den helvettes datamasjinen lukke explorer fordi maskinen låser seg hver gang jeg går inn på Min datamskin for å hente bildet som ligger på mobiltelefonen sitt iplugga minnekort. Hva er det for noe da??)
(bildet skulle ha teksten "ernas siste hvilested")
men jeg lurte meg ikke inn i resepsjonen for å få tak i nøkkel på indianervis. Eller noe annet vis. Jeg lot saken ligge.
Og jeg håper virkelig ingen spiste Erna. For den fuggelen hadde virkelig blitt tint opp og froset ned igjen en god del ganger.
Det JEG derimot syntes var litt interessant, var at vi bodde på samme hotell som da jeg jobbet i Samovarteateret/samovarteatret og var på turne med forstillingen "Spor" på Ålesund internasjonale teaterfestival. Vel akkurat det var ikke så interessant, men på denne forestillingen var også rypa Erna med. Ettersom hun var godt og vel skutt og dau, hadde hun ikke eget rom, men sov i hotellets fryseboks.
Kjersti, også kjent som Inga from Sweden, hadde ansvar for Erna. Da vi forlot Ålesund etter endt forestilling, videre ut på turne, huhei, spurte Bente Kjersti: "huska du ho Erna?" "............................jaaaaa........?"svarte Kjersti. Noe som betyr: "eh, nei."
Det er ikke barebare å finne hvite ryper som er frosset ned med hodet utenfor vingen når man er ute på turne, men det gikk da. Faktisk.
Men nå var jeg altså tilbake på Ernas hotell. Jeg tok meg en runde for å forsøke å finne Erna, ettersom ingen av de ansatte virket særlig interessert i historien, og spesielt ikke da de fant ut at dette skjedde for nesten ti år siden. Iallefall syv.
Men jeg er ingen frøken detektiv. Jeg fant
(her skulle det vært et bilde av fryseboksen til hotellet, men den helvettes datamasjinen lukke explorer fordi maskinen låser seg hver gang jeg går inn på Min datamskin for å hente bildet som ligger på mobiltelefonen sitt iplugga minnekort. Hva er det for noe da??)
(bildet skulle ha teksten "ernas siste hvilested")
men jeg lurte meg ikke inn i resepsjonen for å få tak i nøkkel på indianervis. Eller noe annet vis. Jeg lot saken ligge.
Og jeg håper virkelig ingen spiste Erna. For den fuggelen hadde virkelig blitt tint opp og froset ned igjen en god del ganger.
Endelig ælg
Stumtjener som frkfigen har lagetDenne har jeg laget!
Ikke verdens beste bilde, og det er en mockup og ikke en ferdig prototyp, men jeg er egentlig ganske fornøyd.
Selv om jeg hadde bestilt olivengrønt stoff som aldri kom, da. Så prøv å se den for deg i grønt, plis?
høh
Det er utrolig egentlig hvor mange fine folk man kjenner men så forsvinner de litt for en stund og så dukker de opp eller så dukker de ikke opp men de er nå der da men har bare glemt det.
Det er også helt utrolig at man kan si til ca seks stykker "nå går jeg og handler på Clas Ohlsson skal du ha noe" og alle sier "neida" men ikke en eneste sjel sier "du har svære svarte flekker i fjeset det ser ut som du har fått tyfus" og jeg er litt usikker på om disse overhodet kan regnes blant fine folk, eller om de bare helt ok folk med en hake ved seg.
Og så må jeg si: hva er dette med at alle har begynt å si fønke? Det heter funke, det funker ikke, ikke at det ikke fønker. Fønker? Hæ? It doesen't funk?
Med mindre du er en utdatert jazzmusiker uttaler du ordet feil. Feil sier jeg! Det kommer av fungere! Og det vet dere godt!
Denne posten begynnte litt mykt og sentimentalt men endte i et utbrudd av frustrasjon. Og det er ikke min feil.
Det er også helt utrolig at man kan si til ca seks stykker "nå går jeg og handler på Clas Ohlsson skal du ha noe" og alle sier "neida" men ikke en eneste sjel sier "du har svære svarte flekker i fjeset det ser ut som du har fått tyfus" og jeg er litt usikker på om disse overhodet kan regnes blant fine folk, eller om de bare helt ok folk med en hake ved seg.
Og så må jeg si: hva er dette med at alle har begynt å si fønke? Det heter funke, det funker ikke, ikke at det ikke fønker. Fønker? Hæ? It doesen't funk?
Med mindre du er en utdatert jazzmusiker uttaler du ordet feil. Feil sier jeg! Det kommer av fungere! Og det vet dere godt!
Denne posten begynnte litt mykt og sentimentalt men endte i et utbrudd av frustrasjon. Og det er ikke min feil.
maltsteinen
I dag sto jeg på metallverkstedet og bøyde timillimetersbolter og plystra på en telespringar, da jeg hører at det kommer en gruppe inn døra bak meg. Jeg snur meg og der står det en masse lærere og studenter fra Rauland.
Jaja.
Jaja.
zigza
Agurkskrellet jeg laminerte for en måneds tid siden har blitt flytende inni lamineringslomma si. Det er ganske tøft.
Ikke akkurat noen bombe det da
Rett før vi dro i bryllupet slutta plutselig kjøleskapet å virke. Det ble mørkt og varmt.
Jeg så for meg en ny runde a la vaskemaskinen med orging og bruktkjøp og leie av bil og bæring og kjøring på enveiskjørte omkjøringer og deler som aldri kom og husvert som sier at kjøleskap var ikke egentlig inkludert i leien, og faktisk vurderte vi å bare flytte.
Nuvel og uansett, vi så på noen annonser under Leilighetertilleie, ringte også litt, men så har jeg jo en sånn familie der onklene er elektrikere. Jeg har ikke en eneste onkel som ikke er elektriker. Så jeg kan rullere litt på hvem jeg ringer når noe elektrisk går til pisis. (...Og absolutt alle mine elektriske produkter har faktisk gått i stykker en eller annen gang og de elektroniske også faktisk.)
Så onkel Kjell trår til som telefonsupport. Og voi og hei og hopp, tror du ikke han finner feilen, i løpet av bare en halv time og tre telefonsamtaler! Og tror du ikke Morten og jeg klarer å fikse den! RePEraTØRene! Og onkel sier at det kommer ikke til å bli brann og jeg og Morten trenger ikke flytte.
Snille snille onkel Kjell.
Jeg så for meg en ny runde a la vaskemaskinen med orging og bruktkjøp og leie av bil og bæring og kjøring på enveiskjørte omkjøringer og deler som aldri kom og husvert som sier at kjøleskap var ikke egentlig inkludert i leien, og faktisk vurderte vi å bare flytte.
Nuvel og uansett, vi så på noen annonser under Leilighetertilleie, ringte også litt, men så har jeg jo en sånn familie der onklene er elektrikere. Jeg har ikke en eneste onkel som ikke er elektriker. Så jeg kan rullere litt på hvem jeg ringer når noe elektrisk går til pisis. (...Og absolutt alle mine elektriske produkter har faktisk gått i stykker en eller annen gang og de elektroniske også faktisk.)
Så onkel Kjell trår til som telefonsupport. Og voi og hei og hopp, tror du ikke han finner feilen, i løpet av bare en halv time og tre telefonsamtaler! Og tror du ikke Morten og jeg klarer å fikse den! RePEraTØRene! Og onkel sier at det kommer ikke til å bli brann og jeg og Morten trenger ikke flytte.
Snille snille onkel Kjell.
Pryllup
I helga var jeg i bryllupet til søskenbarnet mitt, Per, som i et anfall av galskap hadde bestemt seg for å invitere hele slekta fra Finnmarken. Selv er han sindig siddis. Så det finnmarkingene tok på seg var å prøve å leve opp til alle myter om folkelighet og bannskap, og ellers benytte anledningen til å ta en voidundrende fest. Og det skal vi ha, eksotisk innslag er vi.
(Men jeg, som den sindigste/kjedeligste av oss, ante glimtvis skrekken i øynene til brudens familie.) Jeg tror nok iallefall vi gjorde inntrykk, og jeg tror også de er glade for at vi bor såpass langt unna.
Selv syntes vi det var fantastisk å få samlet så mye glad familie på samme plass, så takk for det, Per.Og det var jo et fantastisk bryllup. Per holdt en tale jeg ville betalt inngangspenger for å høre. Veldig veldig morsom. Totalt umulig å gjengi.
Jeg og Morten satte ny rekord i fatal bryllupsvalsing, noe som er godt gjort, ettersom vi sist vi var i bryllup faktisk klarte å danse mot danseretningen.
Og nå er jeg fryktelig fryktelig trøtt. (og takk for det, Epsen. Og Marte.... og Heidi.)
(Men jeg, som den sindigste/kjedeligste av oss, ante glimtvis skrekken i øynene til brudens familie.) Jeg tror nok iallefall vi gjorde inntrykk, og jeg tror også de er glade for at vi bor såpass langt unna.
Selv syntes vi det var fantastisk å få samlet så mye glad familie på samme plass, så takk for det, Per.Og det var jo et fantastisk bryllup. Per holdt en tale jeg ville betalt inngangspenger for å høre. Veldig veldig morsom. Totalt umulig å gjengi.
Jeg og Morten satte ny rekord i fatal bryllupsvalsing, noe som er godt gjort, ettersom vi sist vi var i bryllup faktisk klarte å danse mot danseretningen.
Og nå er jeg fryktelig fryktelig trøtt. (og takk for det, Epsen. Og Marte.... og Heidi.)
Abonner på:
Innlegg (Atom)