I sted når jeg skulle på do rasket jeg med meg en bok, det gjør man jo ofte, en bok eller et blad eller noe. Helst en av de to, forresten, jeg kan ikke komme på noe annet "noe". Jeg rasket med meg en kokebok. Det ble litt rart.
Men hvorfor det egentlig?
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Sånn besøk som gjør hjemmet helt.
Jeg har besøk! Av Koftesyersken. Fra Kiruna. Det er lenge siden vi så hverandre sist, men det føles også som vi treffes hver eneste dag. Hun...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
2 kommentarer:
Da jeg hadde sløyd på barneskolen laget jeg et brett der jeg brente inn med sånn brennedings: "Takk for maten den var god, om en time eller to ligger den i do". Da kom sløydlærer Pettersen bort til meg og sa "TA DET VEKK IGJEN, DU KAN 'KJE SKRIVA "DO" PÅ ET MADBRETT!". Det er kanskje litt av det samme. Jeg skrev bare "..." der det skulle stått do. Bæsj og mat henger sammen på en måte vi ikke vil tenke på når vi spiser - det blir som om vi spiser bæsj. For teoretisk sett er det jo faktisk det vi gjør. Kanskje?
ingunn sa en gang "-ja her går det unna, sa kjerringa, hu satt på do og åt."
Legg inn en kommentar