maltsteinen

I dag sto jeg på metallverkstedet og bøyde timillimetersbolter og plystra på en telespringar, da jeg hører at det kommer en gruppe inn døra bak meg. Jeg snur meg og der står det en masse lærere og studenter fra Rauland.

Jaja.
kl.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Dette minner mye om rottefangeren fra Hamelen. Kan frøknen være så vennlig at hun ikke plystrer underveis til Kirkenes?

7:37 p.m.
frk. Figenschou sa...

det kan muligens la seg gjøre.

7:52 p.m.

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

Teller ikke

I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...

  • Den som sover sørger ikke
    -Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
  • Han stat
    Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...