guppy love

Jeg har fått nye briller.
Og jeg er så FIN! Jeg har fått så utrolig fine briller at jeg tilogmed plutselig er fin på håret. Hvem skulle trodd det? Juhu!
Det er jo slettes ikke første gang jeg får nye briller. Jeg har tilogmed blogget om det før. Så den der følelsen av at gulvet har flyttet seg litt og at det er litt vanskelig å bedømme avstander var ingen overraskelse. Det var derimot litt overraskende å få svakere briller. Jeg har desverre sannsynligvis ikke fått bedre syn, bare feil glass av den eminente kirkenesoptikeren jeg har brukt før. Forklarer egentlig endel. Nå skal alt bli så meget bedre.

Snart. For det virker som det er vanskeligere å venne seg til nye, svakere briller enn nye, sterkere.
Og hva er dette med at alt har en lysende blå strek rundt seg? Det har jeg vitterligen aldri opplevd med briller før. Jeg føler meg rett og slett litt som en guppy. Siden jeg innbiller meg at de ser ting i et litt annet fargespekter en hva vi gjør. Og fordi alt så åpenbart er bakom glass. Og det der med at det har blitt så vanskelig å gå i trapper.

Men jeg elsker dem. Jeg har lyst å springe rundt i byen og vise dem fram. Den skjelvende, neonblåskimrende byen med fortauskanter det er umulig å beregne.