For eksempel kjøkkenet er jo et system som skal oppstå, om dere skjønner hva jeg mener.
Ting havner på en plas som er logisk og naturlig for tingen, etter en tids bruk. Men det tar litt tid. Og imellomtiden står de en plass som ikke er så naturlig eller logisk. Jeg har foreksempel oppdaget at vi har en hylle for sprit og kidneybønner.
Vi har flere hyller for lyspærer, men den ene er for lyspærer som ikke virker. De må jo også få være i en eske, sånn at man ikke knuser seg på dem. Skjærer seg på dem. Noe. Men ingen av oss vet hva som er hvilken hylle. Dessuten er det oppdaget en tredje hylle som ingen husker å ha opprettet.
Og endel flittig brukte mattilsetninger står over ovnen. Det er lurt. Det som ikke er så lurt er at de står så høyt at den minste beboeren må stå på tå på en krakk over et sett kokende/stekende måltid for å få tak i dem.
Dette slår likevel kirkenesversjonen av "et kunstnerhjem" med flere tusen poenger, for der er det meste organisert i strategisk plasserte pappesker med varierende kvalitet på merkingen. Eller. Nå lyver jeg. Med ræva dårlig merking. Kassene med kjøkkenutstyr er riktignok lettfinnelig, men de er enorme. Faktisk spesialsnekrede for å romme alt.
Standardsvaret på "kor e" er "i ei kassa en plass". Hjelpesløst.
Rom for forbedring altså. Men det går seg jo til! Både der og her og der.
7 kommentarer:
Ukurant høyde på kjøkkeninnreding og/eller beboere er en utfordring du har eksportert fra Finnmark hvor dette, som du vet, er normalen. Dersom standarden var satt i Finnmark, hadde aldri en kjøkkenbenk vært 90 cm. Det er tider hvor jeg angrer på at jeg ikke ble høyere, men ikke alltid.. joda neida.
kjøkkenbenken vi har i Finnmark, er faktisk lavere. For det er bare å kutte ned på sokkelen og vips! Normalhøyde.
Normal for hvem?
finnmarkinger.
Hylle for sprit og kidneybønner? Jaaaa!
Ha ha ha, herlig "system".
Gartneren er søring, men likevel finnmarkshøy. Det er praktisk både i forhold til plassering av ting samt for oppvarming av kalde tær.
Legg inn en kommentar