Borettslaget vi leier hos har fått ny vaktmestersørvis. Ikke de som var før, som var små, men noen store som kan alt.
Da jeg var på mitt mest gravideste hadde heisen en tendens til å bli stående oppe i fjerde. Jeg tenkte nå mitt, for i fjerde bor de som ikke holder opp heisen for de som har ørti koffterter, som booker tolvtimerspass i toættstugan flere ganger i uka og som ikke plukker opp etter hunden sin. Det jeg tenkte når jeg tenkte mitt var at de satte opp heisdøra der oppe så de skulle slippe å vente på heisen når de hadde bruk for den. Men jeg var litt sur når jeg tenkte mitt for jeg ville hjem og kom meg ikke opp trappa så egentlig tror jeg ikke de er SÅ egoistiske. Egentlig var det nok heisen i seg selv, det vil si en liten brekk i dørkarmen. For noen i mitt hushold gikk opp og sjekka.
Vel, jeg måtte jo sende en mail til den nye vaktmestertjenesten da, om at heisen hadde en tendens til å bli stående oppe i fjerde og dermed ble utilgjengelig for andre etasjer.
Og så gikk det elleve dager.
Og så fikk jeg en mail om at den nye vaktmestertjenesten måtte ha telefonnummeret mitt før de kunne svare på henvendelsen, "i tilfelle det var noe mer de lurte på angående heisen."
Elleve dager. Da reparerer jo enkelte samboere heisen selv mens enkelte supergravide slår opp telt med stormkjøkken nede i porten.
Små og tilgjengelige er bra. Store og teite er teit.
Nå er det døra nede i første som har låst seg. Jeg satser på at noen andre kontakter vaktmestertjenesten denne gangen.
2 kommentarer:
Tøydokke Anna, ja?
Lillebjørn Nilsen!
Legg inn en kommentar