fyrVERkeRIIII!

Dere vet hvilken dag det er i dag? Hvilken merkedag?
Ja!
Bloggen er ti år!

Eller jeg tror det er i dag for jeg gadd ikke gå tilbake til første innlegg i 2005 og sjekke en gang til, men jeg sjekka her for noen uker siden og jeg er ganske sikker på at det var den 28. mai 2005 jeg skrev første innlegg. Og ti år er jo en anseelig alder for en blogg (jeg vet faktisk ikke om fler selv om jeg jo veeeet at de finnes) så jeg tenkte først at jeg skulle feire det med en bloggkavalkade over hele jævla forløpet. 2005= sånnogsånn! 2006=sånnogsånn! 2007=herregud for et artig år! Ossåvire!
Men det ble jo så grusomt mye jobb. Sjøl om det var litt artig og gå tilbake og lese gammelblogginga. For den delen begynte jeg på.
Men så måtte jeg jo ha systematisert det i hodet på noe vis og skrevet det om og vært artig og stått på, så...jeg lot det fare. Kanskje en annen gang, plutselig, kavalkadene mine kommer jo uansett sjelden på forventet tidspunkt.


Men en oppsummering skal dere da få!

For ti år siden, da jeg starta blogginga, jobba jeg på et museum i en prosjektstilling, og den jobben vant en konkurranse på p3 om å være Norges verste jobb. Til min og min prosjektkollegas overraskelse, vi hadde jo ikke meldt oss på. Men det hadde noen andre.
Jobben besto forøvrig i å sitte alene på et rom uten verken ventilasjon eller noe særlig kontakt med de andre ansatte, og fjerne stifter og binderser fra vannskadde, mugne dokumenter.

Men så bestemte jeg meg for å være modigere enn jeg var og forsøke å komme inn på Kunsthøgskolen i Bergen. Og sannelig min hatt, det gjorde jeg til min store overraskelse. Og etterhvert, skuffelse. Jeg hadde nok ventet litt mer av skolen, faglig, men jeg overlevde da. Både mugne hybler og mugne proffesorer. (uttal det sånn.)
Egentlig syntes jeg det var ganske staselig å bo i Bergen, iallefall de første årene før alle jeg kjente flyttet fra byen. Og så tok jeg jo et halvt års pause og bodde litt i Helsinki. Dét var litt ensomt. Men det er det mange utvekslingsstudenter i verden som sier. Skjønt ingen andre har fortalt at de gikk på bokhandelen og kjøpte bøker de allerede hadde, for det var liksom som å treffe gamle venner.

Etter bacheloren på Khib, bodde jeg litt mer i Bergen og hadde atelier og forsøkte å finne en annen skole jeg kunne gå på. Atelieret hadde ikke varme, men bro med fisk og sjøliv under på veien ditet, og det var staselig. Veldig staselig. Det som ikke var staselig var at det var den kaldeste vinteren på førti år i Bergen akkurat det året så jeg endte opp med lungebetennelse og en ganske slapp sommer.

men SÅ! Kom jeg inn på den skolen jeg aller helst ville gå! I Gøteborg!
Og var storfornøyd med det helt til opptil flere mennesker sa at når jeg nå engang også var kommet inn i Stockholm, som jeg hadde søkt på sånn for sikkerhets skyld, burde jeg gå der. Da startet Virringens Tid. Den varte jo ikke akkurat i åresvis men den var virrete. Og intens. Hvilken skole skulle jeg velge? HjØlp!
Dette holdt jeg på med en stund. Til vi hadde fått oss leilighet i Gøteborg. Mens vi var i Gøteborg. Da bestemte jeg meg for Stockholm.

Så gikk jeg på skole i Stockhom i to år. Konstfack altså. "Med byråkrati som konstnärlig utrycksmedel." Hjelpe meg. Hjelpe dem. Men jeg hadde en fantastisk klasse, det var fantastiske verksteder, og jeg fikk gjort mye jeg var fornøyd med, iallefall sisteåret. Og etterpå fikk jeg et sånt nasjonalt stipend som henger veldig høyt og kjente meg kjempeflink. Go jag!

Og flytta mye rundt. Det gjør man i Stockholm. Det jeg er mest fornøyd med er at vi faktisk tok den første huseieren, som snøyt oss, til den nemda som tar seg av sånne saker, eller, tok, for nå er akkurat den snytingsloven avviklet, og fikk tilbake masse penger. Go jag enda mer!

Og så blei jeg ferdig på skolen. Og starta på stipendperioden på det der fantastiske stipendet, og begynte å jobbe som billedkunstner enda jeg jo er møbeldesigner og interiørarkitekt, og det skulle jo umulig gå bra, men bank i bord, staur og tak, hittils har det da gjort det. Oæ. Innimellom har jeg bodd i Kirkenes og jobbet både frilans og på museet og med kunst. Og så fikk vi en ny samboer som bæsjer og sover og spiser, og det artige er at det aller første blogginnlegget handler om at jeg skal ha tre unger, "adopterte negerbarn" tror jeg frasen var, og de skal hete blant annet Jendor Førstevann. Og det visste jeg ikke da Jendor kom. Eller jeg hadde glemt det da. Og det var det første innlegget og nå er vi her, ti år senere.

Det var vel det. Jeg har vært på flere katastrofale ferier. Jeg har krangla med posten. Jeg har krangla med ødelagt elektronikk. Jeg har ikke lært meg å kjøre bil. Jeg har krangla med byråkrati. Jeg får rett og slett ikke til post, elektronikk, ferier og byråkrati, men jeg får til kjærlighet, jobb, ungen, og livet.
Og jeg kan nyse over tyve ganger på rad og det er det ikke så mange som kan.


Jah. Sånn var det. Sånn har det vært. Noe jeg har glemt?