Ja, det er jo dette med å kjøpe hus da. (Igjen. Begynner å bli en vane.)
Jeg kan fortsatt ikke forstå at systemet har blitt sånn at når man nå engeng skal bruke alle sine fremtidige penger på noe, så får du tre kvarter til å sjekke om alt er i orden. Før det har en mann vandra rundt og skrevet ned den han ser på en lapp. Dette kalles takst og kan brukes til ingenting.
Du kan såklart bestille en annen type takst selv, til ti-femten tusen, som sier litt mer om tilstanden, men skal du gjøre det til hver visning blir det jo lett smådyrt etterhvert. Og så er det jo et sånt egenmeldingsskjema, der noen sier noe om hva de husker, for eksempel at det var en taklekkasje, men at den er utbedret. "Utbedret" betyr ikke annet en at de har vært oppe på taket og lagt på litt tape og julepapir. Begynner det å lekke igjen etter at du har kjøpt, for det gjør det jo når ting er reparert med tape og julepapir, eller tilogmed tjære, får du ingenting tilbake på forsikringen, for "utbedret" betyr ikke at det har blitt bedre. Så dét skjemaet har heller ingen verdi. Bortsett fra at du skjønner at det er noe muffens med taket da. Som ikke gjenspeiles i prisen, for takstmannen går ikke opp på taket.
Det som derimot har stor verdi, er slekt og venner i forskjellige relevante yrker som blir med på visninger med måleapparater og yrkeserfaring.
Men det er det jo ikke alle som har.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
slomo og fomo
Resten av uka bare raste avgårde. Litt for fort og jeg følte at jeg hang litt for langt bakpå hele tiden. Nå er festivalen så godt som over,...
-
ok, nå er den litt stygg igjen. Men det blir likevel ikke det samme. Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis ist...
-
Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring. Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar