-om hvordan det er å bo sammen med enn ettåring i et hus tilpasset 60-70 åringer som er glade i tung, tettplassert møbelering, veldig mange veldig gebrekkelige pyntegjenstander, ting som ramler ned om du kommer for nært, duker som henger over bordkanter, ting som er løst festet men gir inntrykk av å være festet med noe annet enn sytråd, samt forholdvis lett tilgang på egne medisiner
-og kanskje litt om da nevnte ettåring velger seg dette huset, denne tiden til å begynne å gå i
-og da ville jeg slengt inn en paragraf om min venninne Karrimorr som trøstet meg med historien om omtrent samme miljø på sin mors hytte, men i tillegg var det der rundhåndet spredd maurgift absolutt overalt, ute og inne, og på toppen kom det inn en trost som fikk tulltak på kjøkkenet og knuste alt knuselig og spredde det godt.
-om hvordan det er å bo sammen med en på over 1.80 i et hus tilpasset små samer som er glade i tung, tettplassert møbelering, veldig mange veldig gebrekkelige pyntegjenstander, ting som ramler ned om du kommer for nært, duker som henger over bordkanter, ting som er løst festet,
-om da tante Ruth (93 år, ca 36 kg) plutselig bare så for seg at hun skulle HEPSE Jendor, (1 år, ca 14 kg) opp på fanget og det gikk ikke så strålende, det
-noe om da jeg innså at jeg ikke er stresset, men faktisk lei meg, og at alt liksom oversettes til stress bestandig, når det kan være mismot, betuttethet, oppgitthet og andre varianter av lei seg som hverken er diagnoser eller kriser
-det var også noe på gang om såkalt "orgainisk bomull", som en av butikkene her stolt skilter med at skal være så bra for babyer. Ja, jeg tviler på at mineralsk bomull ville vært noen hit
-hvordan man nærmest må hakke noen i bakhodet med en isøks for å få hjelp i butikken. Kirkenes-service.
-et kort et om alt jeg skal passe på å kjøpe før vi forlater Stockholm helt, det burde vært noen årsforbruk på kunstnermateriell, men blir nok mest fine ting jeg vil ha
-et litt for langt et om hvordan jeg vil at å gjøre det slutt med Stockholm og permanentisere (jepp, ord) kirkenestilværelsen burde vært en oppgradering på noe plan, og det er jo en nedgradering på så mange plan, så et hyggelig hus burde vært innenfor rekkevidde, men nei
-et sånt sureinnlegg om de der som drikker på jobb, som har prissatt en leilighet med ordene "Kirkenessamfunnet er preget av stor optimisme, med planlagt oljeomlastning blablabla" når kirkenessamfunnet nettopp har sett en gruvekollaps og slettes ikke vet noe om den der oljeomlastninga. I lomma på bransjen sier jeg!
-om da jeg sukket over en spesielt fin, men litt uoppnåelig og upraktisk leilighet på finn, og mitt livslysoghjertesledestjerne sa men Silje, uansett kor vi bor kommer det til å bli fint, og jeg syntes det var så fiiiiiiint at det ble sagt der og da, helt til mitlivslyshrtledsjrne sa at han mente fordi jeg jo er interiørarkitekt
Alt det kunne jeg laget innlegg om istedetfor sånne venteinnlegg og pausefisker, men jeg har vært for trøtt, korttenkt, betuttet og jeg hadde nok ikke klart å hekte setning på setning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar