Jeg lander ikke. Merkes det på bloggen?
Så lenge har jeg vært så vant til å fly mellom mine to poler, Stockholm og Kirkenes, og så lenge har jeg visst at det er en midlertidig ordning, og lenge, lenge har jeg lengtet etter å lande i Kirkenes og skape noe med utgangspunkt i en base istedet for to poler, men nå som dette punktet nærmer seg, klarer jeg ikke lande helt, jeg har ikke plass, det er for kaldt ute, for varmt inne, trangt på kjøkkenet, Jendor vil ikke sove, det er alltid en tante som skal besøkes, klærne ligger i en koffert og det er umulig å finne det man skal ha, og vi finner ingen steder å bo.
Vi har en plass å bo. Vi har barnehageplass fra høsten. Vi har en hel heiagjeng som står og tar imot oss. Og likevel føles alt helt uløselig. Jeg klarer ikke å ta tak i én og én ting, alt er en stor uløselig vase. Når skal vi selge, når skal vi flytte, hvordan skal vi flytte, kræsjer det med en jobb i Karasjok, hva med tilvenningen i barnehagen, hva om vi aldri finner oss noe eget, som vi har råd til, penger, penger, penger, når skal jeg få gjort regnskapet til bokprosjektet, jeg må besøke tante Ruth, hvordan skal vi få flyttet om vi ikke har noe eget å flytte til, skal vi selge møblene? men da har vi jo ikke råd til nye, takstmannen er full på jobb, hva skal vi ha til middag, det er så jævla trangt på kjøkkenet. Hva er det jeg holder på med, si fravel til Stockholm, det går jo strålende der! Når vi kommer tilbake skal jeg fråtse i godt brød og pålegg for det blir sannelig en slutt på det, og jobben, og verkstedet, og penger, penger, penger, og skatte til begge land, og visninger, og jeg må finne et bedre sted å jobbe i Kirkenes, og selge i Stockholm, og hva om vi ikke finner noe bedre her, det gjør vi jo ikke, det er idiotisk å bytte ut en strålende treroms i en skandinavisk hovedstad med en utslitt toroms i gokk, for samme sum, jedorias, og hva med karrieren, og hvordan skal jeg få tid å skrive nye søknader i september og oktober. Og Penger.
Jeg burde dratt på tur, fisket litt, møtt kompiser, sett framover, gledet meg til det jeg har lengtet etter så lenge, drømt og lagt planer for hvor fint det kan bli, men jeg har hodet inne i en garnvase og lengter bare tilbake til det stedet jeg lengter bort fra.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-men også sin egen største ressurs!
Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg sel...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar