Når kvelden kommer og man hører alt det man ikke hører i løpet av dagen, som de endene som flyr høyt, høy der oppe, hender det at man istedefor anden som skriker utover himmelen, hører et fly.
Om man hører flyet, er det fordi det har begynt å sirkle, og det betyr at det ikke klarer å lande fordi det er tåke på Høybuktmoen.
Selv har man sittet oppe i det flyet mange ganger, og sett Kirkenes komme til syne, bli borte, kjent at man har gått ned, ned, men så plutselig brått opp igjen. Sving, sving, Kirkenes dukker opp, blir borte, man går ned, ned, ned...og plutselig opp igjen, motorene ruser, oppover, sving, sving, og man ser Kirkenes. Faen, tenker man, for man vet at det neste man sannsynligvis ser er Lakselv. Ett forsøk til.
Lakselv er seks timer unna med buss. Men først skal man jo dit. Og så skal man lande der, og gå av, og så skal det bestilles busser, og bagasjen skal komme og det tar tid for flyplassen var egentlig stengt og alle var egentlig dratt hjem, og så skal det akkoderes rundt med hvem som skal til Vadsø og Vardø og Komagvær og Varangerbotn og andre små fjordhol, og SÅ Kirkenes, og én buss skal direkte gjennom Finland og til Kirkenes, man må passe på å få plass på rett buss, og timene går, alle er sultne, kafeen på Banak er stengt, men man må bare vente, man hadde vært i sengen nå om bare flyet hadde klart å lande, og den der kollektive skuffelsen i flyet når kapteinen sier over høytalerne at nei, det går ikke, vi drar til Lakselv, det blir satt opp buss, men nå er man der, og bussen er satt opp, og nesten klar til avgang, og overfull, om seks timer er vi hjemme.
En gang, en sommer, satt jeg på denne bussen, det var midt på natten, helt stille i bussen, solen strålte, og jeg snur meg i setet og ser to stykker, som har setet rett bak sjåføren, de er i femtisekstiårene, jeg tror de er tyskere kanskje. De holder hender og de ser og ser. Og ansiktsutrykkene. Jeg kommer til å huske dem til min dauan dag. De sitter og ser ut som om noe akkurat har gått opp for dem. Noe som innebærer at det ikke finnes flere problemer, ikke noe mer å bekymre seg for, ingenting å kave seg opp over heller, det er bra nå, se, er det ikke fint?
Ja, det er fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar