Hei hei, ja

Nå blogger jeg først og fremst i frykt for å få påpakning av Tanakofta.
Jeg har hjemkommet fra Lofoten, pakket ut, hoppa rett inn i en omgang av ræksjuka.
Altså min egen. Jendor virker enn så lenge frisk, men det er jo et mirakel om han holder seg sånn. The Stig er sørpå, og å våkne av at man skal spy så masse man kan og ikke i den overskuelige nattlige fremtid skulle ville noe annet enn å ligge på et kaldt og ærlig talt ikke så reint badegulv er en bekymring når man skal ha en halvannetåring i barnehagen. Jeg funderte på om jeg kunne ringe svigermor om morgenen og be henne ta en transportetappe. Men ungen står opp fem. Og må dermed uansett underholdes i to timer før barnehagen åpner og enda noen timer før det er innenfor å ringe til folk. I timesvis altså. Av en som bare vil ligge på et kaldt og skittent badegulv. Herregud.
Men som et sånt lite mirakel som avogtil stiller opp når man trenger dem: han sov til seks minutter over syv.
Altså. Kjempegøy hadde vi det ikke. Eller jeg hadde det ikke så gøy. Men som den helten jeg er fikk jeg ham faktisk i barnehagen. Og fikk forklart et par smertefullt tungnemme mennesker veldig viktige detaljer om bremsen på vogna, før jeg kom meg hjem og fikk velta meg i seng.
Men altså. Jedorias.

Nå har mamma kommet og overtatt et par ror her. Jeg er bedre. Jeg tror ikke the Stig gleder seg så voldsomt til å komme hjem. Og så får vi se hva natten bringer, det er kanskje ikke noe poeng å være for optimistisk.