Snart er det sametingsvalg. (Og det der andre litt viktigere valget også, jeg vet.)
I år synes jeg det er vanskeligere enn noen gang. Sikkert fordi jeg ikke har fulgt med, av åpenbare årsaker. Og da er det ikke barebare. Det er forholdsvis krevende å stå i manntallet, for det er mange tullinger i blant oss. Eller, hva skal man si, amatører. Bokstavelig talt. Opplegget rundt småpartier og kandidater er så jo mikroskopisk, det er som å skulle stemme fram ny leder i fotballkrets Bak skolen Østre B, Smågutter. En entusiast, men ikke nødvendigvis en som har hatt tid til å lese vedtekter. Og man må holde rede på det der selv. Altså ikke på hvor man skal stemme, jeg mener hvem som er tullinger. Man kan ikke lene seg på riksavisene akkurat. Dere skjønner.
Akkurat det der begynner jeg faktisk å bli litt lei av i samepolitikken. Kunnskapsnivået og profesjonaliteten til enkelte aktører. Så i år skal jeg faktisk stemme på et parti jeg ikke akkurat er hundre prosent på lag med. De er ikke mine folk. Men min kandidat, Østre valgkrets, er dyktig, etterrettelig og proff. Og skal det bli noe styr på dette NOEN GANG er det sånne folk man må heie fram, tror jeg.
Ikke de fra Fræmsepartiet som sender valgkampbrosjyre med skrivefeil på framsiden.
Men de hadde jeg vel ikke stemt på uansett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar