Jeg har bestemt at nå går det bedre.
Ikke fordi jeg merker på enkelte at det burde det, tiden tatt i betraktning, men fordi det i går var pappas syttiårsdag, og den har spøket i hodet mitt som noe jeg ikke klarer å forholde meg til men som kommer. Og nå er den forbi.
Forferdelig dag.
I dag er dagen etterpå. Og jeg har bestemt at nå letter det.
Nå er vi her. Nå fortsetter det. Nå blir det bedre.
Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.
Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar