Jeg har bestemt at nå går det bedre.
Ikke fordi jeg merker på enkelte at det burde det, tiden tatt i betraktning, men fordi det i går var pappas syttiårsdag, og den har spøket i hodet mitt som noe jeg ikke klarer å forholde meg til men som kommer. Og nå er den forbi.
Forferdelig dag.
I dag er dagen etterpå. Og jeg har bestemt at nå letter det.
Nå er vi her. Nå fortsetter det. Nå blir det bedre.
Nå har jeg skrevet et helt innlegg med bilder og alt, overskriften kan du bare finne på selv
Det er rart det der. Når jeg er på jobb, er jeg så slapp og trøtt at jeg tror det må være noe feil med meg. D-vitaminmangel kanskje? Når jeg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar