Jeg har bestemt at nå går det bedre.
Ikke fordi jeg merker på enkelte at det burde det, tiden tatt i betraktning, men fordi det i går var pappas syttiårsdag, og den har spøket i hodet mitt som noe jeg ikke klarer å forholde meg til men som kommer. Og nå er den forbi.
Forferdelig dag.
I dag er dagen etterpå. Og jeg har bestemt at nå letter det.
Nå er vi her. Nå fortsetter det. Nå blir det bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar