Nyttårsaften har aldri vært min beste øvelse. Nå er jeg jo også syk, og er det ikke rart hvor mange ganger man kan si til seg selv "i morgen er jeg jo nødt til å begynne å bli bedre" uten at man blir det?
The Stig må akkodere med en grinete Jendor uten særlig hjelp. Jeg får, helt unødvendig dårlig samvittighet. Men vi er slitne begge to, og å være tilnærmet aleneforelder var noe ingen av oss trengte.
Og så vet jeg jo såklart at det kunne alltids vært verre. Og det jeg ønsker for 2018 er at 2018 ikke forsøker å bevise akkurat det.
Og da var jeg ferdig med sutringen og så får jeg vel ønske alle et godt nytt år.
3 kommentarer:
Riktig godt nytt år til deg og dine! Måtte det nye bli adskillig bedre enn det gamle! *klem*
Godt Nytt År ! Beste bloggen jeg har lest. Ser fram til dine litterære krumspring i 2018. Takk spesielt for at du delte din pappasorg med oss. Kjente meg igjen .
Hilsen pappajente fra Nordland
Godt nytt år, dere to. Det er fint å ha folk med seg.
Legg inn en kommentar