mirakels

Jeg er tilbake på jobb. Jeg sitter på kontoret. Jeg er ute av huset.

Jeg skal innrømme at jeg skjelver både på hendene og i bena, og generelt føler jeg meg ikke helt på topp, men jeg er her. Wihi!

Nå skal jeg gå og vise meg på lunsjrommet for det er veldig, veldig viktig at de menneskene jeg spiser lunsj med men som ikke kjenner meg og som ikke har noe å si for arbeidet mitt, ryktet mitt eller karrieren min, vet at jeg er på jobb, og at jeg har vært borte på grunn av sykdom og ikke latskap. Veldig viktig.
Sånn er jeg nå en gang skapt.