Lykke&glede

Jeg har hatt Tanakofta på besøk. Dere som følger litt med på bloggen tenker kanskje Åh! besøk helt fra Stockholm! mens dere som følger godt med tenker Åh! besøk fra Kauto! og dere som ikke følger med tenker Vent hæ, men- TANA-kofta? og til dere kan jeg bare si Følg med.
Nå er Tanakofta på vei tilbake til Tana (deilig når man vil være så nøyaktig at det bidrar til forvirringen) for selv om hun skulle kommet fra Kauto kjørte hun såpass feil at hun kom fra Tana. Og på tilbakeveien SKAL hun faktisk til Tana. (Se forrige parentes)
(Men det var bra at hun kjørte feil for plutselig hadde vi et snøskred gående her og stengte veier inn og ut av kommunen og det har vi bare sånn ca tyvende år, så hadde hun kjørt rett og kommet når hun sa hun skulle komme, hadde hun likevel blitt stående og stirre forbauset på sneen som dekket veien istedet for å komme frem.)
Nåh. Men hun hadde altså med både lassoliner i gilde farger og to reinskinn, ett ferdigtørket og ett vi spikret opp i dag, for Tanakofta hadde gjort det før for bare tre år siden og hadde det fortsatt i fingrene, og da kjente jeg bare at åh, TUSEN voksenpoeng for å gjøre dette selv. Og så fikk jeg tildelt tusen til da jeg tok noen stiklinger mens jeg vannet blomstene for Tanakofta ble så storligen imponert og delte rundhåndet ut.
Og så ble vi litt usikre på om det ikke va litt for mye blod på hodet til reinen og da bare ringte Tanakofta noen i slekta og så hadde vi svar på det og det synes jeg er så deilig.

Det var deilig med besøk. Nå skal skinnet tørke i mange uker og stiklingene slå røtter i mange uker.
Og det blir deilig når de får røtter og når skinnet er tørt. Også.
The Besøk that keeps on giving.