Avogtil får jeg høre at jeg er så priviligert. Og det er jeg jo.
At jeg er så heldig som får holde på med deg jeg aller helst vil. Og det er jeg jo.
Men akkurat det samme gjelder jo den jeg får høre det av, for jeg får alltid servert denne leksa av andre arbeidende voksne mennesker fra nærområdet. "Fritt valg av yrke" er nedfelt i menneskerettighetene.
Så kan det jo være at den som sier det er lærer og aller helst ville ha vært skøyteløper, og så gikk ikke det, og her er jeg enig, jeg er priviligert, jeg fikk det til. Mange faktorer førte til det, enkelte utenfor min kontroll.
Men det står alle fritt å prøve.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar