Jeg var og fikk sjekket noen føflekker i går. Det er sånt jeg som ansvarlig voksen gjør. Jeg fikk beholde to og en ble indratt på stedet. Jeg er ikke nevneverdig plaget av sprøyter og skjæring, så det var jeg bare glad for. Ta bort om der er tvil. Studenten som sydde var nesten litt ekstatisk, hun hadde aldri sydd så pent før. Men det blir jo arr likevel sa hun, og det var jeg nesten inneforstått med, jeg tror du skal sy bra pent før det ikke blir arr. Utrolig pent, for å si det sånn. Og jeg har ikke en sånn kropp som skjemmes av arr. Om dere skjønner.
Ettersom jeg har gjort dette før, har jeg noen arr å sammenligne med, og en ting har jeg fundert litt på: de fleste føflekker jeg har tatt har fått tre sting, og også denne. Men denne var mye større og snittet er kanskje tre ganger så langt. Det gaper faktisk litt mellom stingene. Står det i Medisin 202: fjerning av føflekker og flått: "Vi bruker tre sting når vi fjerne føflekker. Alt annet er sløseri. Det skal være tre."?
Jeg har også bedrevet litt lekmanns-klipping og -skjæring her hjemme. Jeg har skamklippet min sønn igjen. Det er veldig vanskelig når barnet sier ja, og så, når man har begynt å klippe, sier NEI og putter fingrene inn i saksa hele tiden.
Det blir IKKE bra da. Noensteder.
Tanta mi sa: Håper ikke du har drømmer om å bli frisør. Don't quit your dayjob! (Hun bor i USA, hun er ikke bare ungdommelig i språket.)
Det er virkelig ikke all verdens resultat når man velger å si noe sånt til en som allerede er kunstner.
Jeg var hos en frisør engang som kom i skade for å klippe av meg hele luggen. Det ville jeg jo IKKE. Da sveisa og sydde hun på en ny. Tro om jeg kan gjøre noe sånt med Jendor?
Vel. Som tante sa: bra det vokser ut igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar