Jamen vi turer jo fram med mer av det samme, det gjør vi. Jeg klager ikke egentlig, det er verre når man må skrubbe sofaen for spy, og der er vi ikke.
Derimot har vi satt litt frø. Minidrivhuset har havnet i garasjen på en veldig utilgjengelig plass (mer enn tredve cm innenfor døra) så vi har delvis sådd i herogderting, delvis kjøpt et nytt. Vi har sådd krydder fra litt vel gamle krydderposer, men det pleier å funke likevel. Persille, basilikum, koriander. Sånn som man vil ha i maten og innbiller seg blir så kjekt å ha på kjøkkenbenken eller rett utenfor verandadøra, men om man bruker fra sine egne planter må man ta så mye at de dør, for det er aldri nok samtidig.
Og så fikk jeg så lyst å så noen eplekjerner og pærekjerner og noen sitronsteiner. Og se om det kommer noe opp? Forventer meg ikke funksjonell innendørs frukthage, men kanskje noe artig som man kan stelle med og se på?
Nå ligger det veldig mange delte lime, sitroner, pærer og appelsiner i en platspose i kjøleskapet. Ting har rett og slett ikke stein mer. Ferdig med det. Bortsett fra epler. Det var noen kjerner i eplehuset. Har sådd fra et gult og et rødt eple. Og håpet er lyserødt.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar