Og sånn høst som det plutselig ble, idet jeg startet på jobb igjen. August er en sommermåned, men august er jo en høstmåned. Snart er vinterdepresjonene over oss, tenkte jeg skrekkslagent allerede i mai. Det er så mye som skal presses inn i sommeren, da blir den kort.
I går landet jeg på Kirkenes med en Widerøemaskin. Avogtil elsker jeg Widerøe. (Avogtil hater jeg dem, men det var mest før, de har skjerpet seg på en del essensielle punkter, som for eksempel grunnløse kanselleringer.) I går elsket jeg Widerøe fordi de fant et lite hull i skydekket og slapp seg ned på Kirkenes flyplass, og ikke i Vadsø eller Alta eller Lakselv eller retur til Tromsø. Og de hadde byttet til en mindre maskin sånn at vi kunne lande i Vadsø om vi ikke klarte å komme oss ned i Kirkenes og jeg blir så glad når folk har en plan B. For Vadsø er bare to timer med buss mens Lakselv er seks og Tromsø er håpløst. Og det slapp vi!
Jeg var ute og fløy fordi jeg hadde vært i bryllup. Nå var det ikke egentlig et finnmarksbryllup, men det var nok finnmarkinger der til at det gikk etter vante mønstre: folk rundt meg sjekket hverandres slektsforhold og fant ut at de var fem- og seksmenninger over en lav sko.
Og folk ble gift og alt gikk bra.
Og så er det jobb. Planen for dagen er å godta skambudet fra Brodins, selv om advokaten mener jeg står sterkt ved en evt rettsak. Og det orker jeg jo ikke. Jeg må jobbe og være glad. Og slippe å forholde meg til flere tullkuker enn jeg strengt tatt må (for jeg må fortsatt forholde meg til Bakklandet) og så er planen å skrive en og annen søknad. Og så er planen å gjøre artige ting med papir. Men så skal barnehagen ha planleggingsdag så det blir en ekstremt kort uke. Og vi får fryseskap (hurra! orden på spisskammerset (eller det heter spiiskammers?)) og i forkant der må en fryseboks ut (helt motsatt av alle finnmarkinger, jeg vet, men jeg har altså ikke en hel rein jeg må få plass til en plass) og det blir nok i arbeidstiden og så blir det orden och reda og det blir bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar