Hallo der ute

Nå skal jeg også bli sånn blogger som aldri blogger og som starter hver innlegg med å påpeke at det er lenge siden forrige innlegg samt unnskylde seg for det.
Unnskyld, unnskyld.
Har jeg fortsatt lesere? Heihei.

Siden sist har jeg skrevet et innlegg om pappas gravstein som jeg aldri publiserte, av hvilken grunn jeg vet ei, men det viser seg at pappa hadde funnet seg gravstein men ikke fortalt noen hvor den er. Takk for den, pappa.
(Han har fortsatt trekors på sin ustelte grav.)
Det var et mye lengre innlegg enn de to setningene og den parantesen der, og man kan lure på hvorfor jeg skriver så langt når det kan sies så kort?
Siden sist har jeg også vært og sett en film om bestefar, som var partisan, på kinoen, den kommer på NRK, og den var ikke så verst. Her føler jeg at jeg kunne skrevet et mye lengre innlegg om akkurat den opplevelsen, men endte visst på to linjer der og. Jeg kanskje bare skal gå over til Twitter?
Og så har det vært varmt. Som vel er en opplevelse jeg deler med mange. Og som vel går litt utover blogglysten, man blir jo helt kokt.
Og litt jobb, som har vært litt drit (katastroooofene) og som har gitt meg et ønske om å pensjonere meg og bare trekke meg tilbake fra verden.

Neida. Joda. Dere skjønner.
Men ellers går det bra, ja.