Der var gulvet, ja!

Jeg har så smått begynt å lete etter et nytt studio. Jeg kan ikke sitte i åpent kontorlandskap med en som roper i telefonen som han har på høytaler, og det må da være mulig å finne noe annet i slik en liten industriby? Kanskje tilogmed noe som er større? Det hadde vært kjekt.
I mellomtiden rydder jeg og pakker tegninger ned og pinner opp. Jeg har tegnet i to år og nå fikk jeg så lyst å bygge litt igjen. Så jeg rydder og stabler og sorterer. Koster gulv og ommøbelerer. Så lenge det er her jeg er, er det her jeg er. Kan ikke stoppe å jobbe bare fordi det egentlig ikke er plass!
Jeg har to rom. Nå blir det ene kontor og tegnerom, (og her må man gå i krabbegang) og det andre byggerom. Bare at det enorme møbelet som inneholder tegninger må jo stå der da, og ta opp mesteparten av plassen.
Uansett. Selv om jeg ikke kaster meg i byggingen idet jeg har fått ryddet gulvet, men heller går og surfer litt på nettet, ser jeg en slags fremdrift i dette.


(Se der! Et helt innlegg som ikke handlet om død og sorg og kreft og angst og beven! Det kommer fler!)