Her bor vi da, i dette eksotiske rare og fjerne nord. Jeg aner ikke hvorfor.
Avisene forteller meg at det er nå det skal sås, det er nå man skal begynne i hagen, og joda, men hva med all snøen? Sønnen trenger en ny skallbukse, men det er sommerbukser og shorts man får kjøpt. I januar gikk det hull i skoene, men da var vårskoene på vei inn i burikkene. Det er koronautbrudd i Oslo, barnehagen vår stenges.
Jeg har ikke noe imot å bo i det eksotiske, rare og fjerne nord, men avogtil synes jeg parolen "samle hele Norge til ett rike" har gått litt for langt. Jeg skjønner jo at jeg ikke skal så nå, men kan ikke min lokale butikk få ha vårvinterklær?
Min lokale butikk har solgt frø siden januar, til vekstsoner vi ikke har her.
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar