Hverdagsliv

I går kveld kom søskenbarnet mitt innom for at jeg skulle få prøve en anorakk hun hade vunnet på internett. Egentlig skulle jeg dit og prøve, men jeg hadde misforstått klokkeslettet og ble bryskt avvist i døren av hennes femåring. Eller, ikke så bryskt egentlig, men jeg hadde trodde jeg skulle få mer enn et halvt sekund på å legge fram ærendet mitt før døra gikk igjen. Nå bor hun to minutter unna så det var ingen krise, det var bare å ta situasjonen til etterretning og gå humrende hjem.
Anorakken hadde hun vunnet i en konkurranse jeg hadde meldt henne på, men så er hun litt pygmé, og anorakken var mer normal, det var en vadmelsanorakk i sørvarangerkofteutforming så den var veldig fin, men jeg får spader av å måtte krype inn og ut av ting så jeg måtte takk nei med tungt hjerte.
Mens hun var her kom vi i snakk om tomta og muligheten for å bygge atelier på den og så gikk vi til verandadøra for å ta hjørnet av tomta litt i øyesyn og har du sett, der sto pappa sin ekskjæreste, eller hva heter det når man er død, forhenværende eks? Men der sto hun til vår overraskelse. Og glodde ut i lufta. Hun skulle hente reinkjøtt, og det skulle egentlig jeg og, det vil si, jeg hadde orget til meg noe og det skulle komme på kvelden, kalv, det er ikke så vanlig i Finnmark at man slakter kalver, men jeg tror de så hvor det bar, det er lite mat, så de slaktet, og Stefrid hadde orget fra samme bekjent, og hadde fått beskjed om å stå utfor huset mitt på Nøyaktig Klokkeslett, men så kom aldri Bekjent, så ble hun stående der og fryse da. Søskenbarn gikk hjem med anorakken sin, jeg hang ut av verandadøra (vreandaen er jo borte) og snakka med Stefrid til det dukket opp en kassebil med reinslakt, så fikk jeg mine to boger som jeg hadde rydda plass i fryseren til, vippsa og ga befrakteren en stikling hun skulle ha, men jeg hadde ikke tatt med i beregningen under fryserryddingen at føttene fortsatt var på, så når jeg skulle lukke fryseren stakk frambena til en kalv ut, og jeg orket ikke begynne med øks og sag, så jeg ringte mamma, og hun hadde EGENTLIG plass, men onkel hadde vært og lagt tremenningen min sine greier i hennes fryser, for tremenningen min hadde leid ut sin (leilighet eller fryser, fikk ikke helt tak på det) så nå lå det som hade vært i hennes fryser i mammas fryser, og det sier jeg bare, det er livsfarlig å ha plass i fryseren, for da kommer hele slekta, men mamma fikk nå orga ned de to bogene mine og nå skal jeg finne frem en sag, det er bare å få av de der knokene, for de går jo uansett ikke inn i ovnen når det stikker kalveben ut overalt.