Kortkort

I dag har jeg et bittelite intervju inne på en av Klasskampens sider, en sånn miniartikkelserie de har gående, og det er noe befriende med sånne korte ting. Ingen tenker at man må være gjennomtenkt. Tror jeg. Jeg tenker ikke det. Etter å ha lest og godkjent sitatsjekken ble jeg kontaktet av desken som mente jeg hadde oversett noe. Desken er søstra mi. Så da måtte jeg kontakte journalisten og si at desken sa seg uenig i mine egne påstander om hva jeg hadde sagt, men at desken hadde rett.
I dag morrest fikk jeg melding fra et i all hovedsak for meg ukjent menneske, som sa det var et artig intervju og at jeg var en sitatmaskin. Da ble jeg så glad. Enda jeg ikke helt vet om sitatmaskin er bra. Men det var artig. Og jeg har nesten ikke sovet på to netter så jeg er litt sånn småfull og går og humrer av alt, bortsett fra sånt som får meg til å gråte som foreksempel at jeg måtte lade begge batteriene til drillen min og at jeg måtte stave "dag", ord nr to i denne posten, tre ganger før det ble rett.