øøøh

Jeg vet ikke om det er fordi jeg ikke har vært syk siden mars, men nå er jeg skikkelig lei av å være syk. Og jeg er skikkelig lei av å være syk hele tiden. Siden jeg har vært frisk siden midten av mars mener jeg. For nå vet jeg jo hvordan det er.
Jeg er lei av å ikke orke å ta tak i ting og jeg er lei av å ikke være sammen med familien. I dag er andre lørdagen på rad jeg må melde avbud til min sønn og si nei kafé, det blir det ikke.
Og jada, jeg er jo ikke lam og ikke er det verken pest eller kolera heller, men jeg tar meg nå den friheten det er å være lei av å være forkjølet.
Sånn.
Og så den der kjøpsprengen da. Jeg VIL HA ting. Jeg vil gå på skosalget oppe på senteret men det tror jeg er over snart. Jeg vil ha klær og ting og artige små møbler og så går jeg på nettbutikker og bare, nei. Neinenei, herregud. Nei, jeg vil ikke ha. Hvor skal jeg ha det?
Jeg leste et sitat på instagram i går som var noe sånn som All the clutter you see, was money once. Helt sant er det ikke. Det meste av det jeg har har jeg kjøpt brukt eller fått. Så de helt store formuene har ikke forsvunnet. Det er mer ideen om å ha så mye som plager meg, men hvorfor vet jeg ikke, jeg har et helt svært hus, det er plass. Til det som er her nå. Men det er ikke plass til å ønske seg noe nytt. Og hvis DET er problemet med å ha ting, at man ikke kan få nye ting, så er det jo noe annet som er problemet.

Nå går jeg og legger meg.

Over og ut.