Koftesøm

Nå tror jeg at jeg er frisk. I dag. Så det var en toukers.
Jeg har tatt fram igjen ei kofte som har hengt uferdig i skapet i noen år. Jeg begynte på den da jeg var gravid og nå begynner Jendor å få skoletenner.
Jeg begynte på halsen, eller halslinningen bare egentlig, og gjorde alle feil jeg kunne komme på, nå er holbien ferdig uten særlig mange feil og da er det bare armene igjen. Jeg har bestemt meg for at det kommer til å bli sånn smakk pang ferdig med armene. For hvis jeg skulle hatt et mer realistisk syn på det hadde jeg gitt opp igjen og hengt kofta i skapet i syv år til. Og dessuten har jeg aldri hatt en snakk pang ferdig -opplevelse med armer så det må jo skje engang. Jeg har hørt det kan skje.
Andre sier at det kjedeligste de vet i unverset er å male, eller å stryke skjorter. Det er vel de to jeg kommer på som folk pleier å si. Det absolutt kjedeligste jeg vet i universet er å strekke holbi. Fi faan. Jeg er helt lemster i armene. Det er såpass tungt og kjedelig at jeg tror at den neste kofta jeg syr skal noen andre sy.

Ok. Nå skal jeg gå og sy fast holbien jeg har tråkla fast og så er det smakk pang armer. Må bare finne mønsterdelene og klippe dem først....