Ansvar for andre også

Det verste med å være syk er at plantene ser så sørgmodig på meg og bare....skal du ikke vanne oss snart...? Og jeg bare neeeeei.
Det er nærmere seksti av dem, jeg orker ikke.
De skulle hatt vann på lørdag (ja, jeg VET, man skal ikke tøve rundt og ha en fast dag, man skal kjenne rundt på hver enkelt, er jorden tørr? Skal akkurat denne planten tørke ut, eller skal den kanskje bøttevannes før den tørker ut? Sånn kan du holde på sjøl, her er det lørdagsvanning. Annahver lørdag for sukkulenter og yuccaer.) og i dag er det onsdag og et par av divaene har fått vann men de andre har bare måttet overeleve. De fleste kommer jo fra pappa så kanskje de fikk et lite flashback til tidligere tider der de sto, hvem vet.

I dag fikk de endelig vann, men jeg orket ikke blande ut gjødsel til dem, de får ta det de får.
Og det JEG skal få, er nye vinduer. Og et isolert hus. Og da blir det varmere og den stakkars flamingoblomsten som dør hvert år, og som bare så vidt kommer seg i løpet av sommeren, før den dør igjen, den skal nå få et inneklima tilpasset tropiske planter tilpasset arktis. Jeg har bekymret meg for sitrontrærne mine, for de skal ha det kaldt om vinteren, men et kaldt og lyst rom skal jeg jo alltids klare å oppdrive. Det blir bare ikke ALLE rom. Som før.