Vi fikk avslag på klagen på avslaget på kravet om erstatning for manglende drenering. På en måte har jeg ingen forventninger i denne saken, på den annen side, så er det i overkant frustrerende å oppleve et system som er laget for å kunne vri seg unna. Det er åpenbart ikke lagt noen drenering rundt huset i -96, som huseier opplyser om i takstrapporten. Det er i allefall sånn jeg opplever påstanden "drenering fra 1996". Men når jussen kobles inn, kan denne påstanden ha betydd at det er takrenner fra 1996. Kanskje. Eller fall fra tomta.
Og det er ikke heller direkte villedende å omtale takrennene sine som drenering i en takstrapport.
Bare at alle vet jo at det ikke er det som har skjedd. Selger satt ikke med pennen i munnen og så på takrennene sine og sa til seg selv, hva om jeg kaller det der drenering...?
Med "drenering fra 1996" mente selger akkurat det vi oppfatter. At det er drenert. Så er det jusristens oppgave å vri seg vekk fra det. Å få det til å bety noe annet enn det vi alle oppfatter når vi hører påstanden.
Jeg kjenner at den rammesaken kommer og spøker litt også. For der var det også så åpenbart for meg, rammemaker hadde tatt på seg et oppdrag. I ettertid sier han at han hadde misforståtthva jeg ba om, og dermed hadde han ikke noe ansvar for resultatet. Han sa han kunne ta på seg en jobb, han fikk det ikke til, og det ble min skyld.
Og der hadde jeg jo ikke engang en advokat som skrev brevene for meg, og når jeg ser på denne saken, som jo også er å peive i mørtna og møte argumenter som "huset er delvis drenert" når det er snakk om halvannen meter knotteplast som er stukket så vidt ned i jorda for Å SE UT SOM drenering, som min advokat dermed må ut å møte med juss, så skjønner jeg hvor håpløs den saken var.
Dette systemet er ikke laget for folk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar