Mandag

Noen har tatt kontakt med meg. På instagram. For jeg har lagt ut et par bilder og vedkommende synes de var fine og ville vite pris. Og da blir jeg så uhyyyyyre skeptisk. Hehe.

Det er fine bilder og det virker helt klart som en normal og oppegående person altså, men bildene er fra kjelleren her, og viser ikke akkurat bildene på sitt beste. Hvem vil ha noe sånt?

Jeg har sendt litt bedre bilder. Og opplyst om pris. Som jeg regnet med ville føre til fall i interessen, men vedkommende ville fortsatt ha mål og om jeg hadde flere, så det har jeg da sendt. Med skepsis. Naturlig skepsis? Søskenbarnet mitt ble helt OPPGITT da jeg fortalte om skepsisen og forlangte å få ta over salgsavdelingen, men jeg tror altså jeg har sendt normalt høflige mailer som svar.

Andre har tatt kontakt med meg, og det er en som nok ikke vil vedstå seg å være koftepolitiet. Hehe. Jeg har sydd ferdig syvårskofta, fått the Stig til å fotografere meg, og lagt den ut i skjermmediene, deriblant på den lokale koftegruppa sin facebookside.

Den er litt uvanlig den kofta, for istedet for rødt klede har jeg brukt et rutete ullsjal i dekorasjonene. Der det skal være grønt i kofta, har jeg lagt inn hvitt, bortsett fra i halslinningen, for hvem vi ha hvit halslinning, og her i Sør-Varanger skal den alltid være grønn. Det har jeg beholdt. Men så ble det helt nittitallsjul å skulle ha rødrutete ullstoff rundt grønn halslinning, så der har jeg spekulert og fundert litt, og lagt hvitt istedet. Og ellers har jeg holdt meg til fargelogikken i kofta. Og den ble kjempefin. Og je la den ut. Da fikk jeg en kommentar på at den ble feil, og nå vil jeg si at det var JEG som la den ut i koftegruppa, så jeg er helt med på innspill, og dette er også til overmål et menneske jeg synes det er interessant å diskutere med, men det er ganske stor forskjell i å si for eksempel "Jeg er nyskjerrig på valgene du har tatt?" og å legge ut et photoshoppet bilde av kofta i kommentarfeltet, endret til sånn som du sier den burde ha vært. Den første tilnærmingsmåten sier at man respekterer og er inneforstått med at den andre også har koftekunnskaper, den andre tilnærmingsmåten gjør det ikke, og alle svar på den blir et slags forsvar og ikke en diskusjon. Uavhengig av om det var sånn man mente det. Og for min egen del gjør det ingenting, men det skaper et visst miljø da. I gruppa. Og det har jeg brukt litt tid på å tenke at jeg i grunnen synes er litt synd.

Den tredje som har tatt kontakt er kommunen, som forteller at det nå er kokepåbud for alt drikkevann, inklusive tannpuss og kaffetrakter, og det tror jeg faktisk ikke jeg kan huske har skjedd før her hjemme. Jeg fikk helt bergensflashback, plutselig står jeg på kjøkkenet på den råtne hybelen i Christian Michelsensgate og koker vann. Jeg blir nesten litt nostalgisk. 

Men ikke så nostalgisk at jeg ikke håper de får orden på det.

Ettersom det ser ut til at jeg har begynt med å bare blogge på mandager, får jeg avslutte med å ønske alle en god uke!