I dag er det fire år siden pappa døde og i morgen har det gått fire år siden jeg fant ham. På en måte føles det litt som jeg har sviktet der, at jeg bare har latt det gå fire år, jeg burde stoppet tiden eller i det minste...ikke bare latt det gå fire år uten pappa.
Dette er egentlig den vanskeligste dagen, for i dag er han fortsatt levende men i morgen er han død og da er det ikke mer å gjøre med det.
Jeg hadde trodd det skulle blitt en verre dag enn det ble, men jeg har hatt så mye å gjøre, PDF-en, min nye kunstneriske uttrykksform, gud så lei man blir. Innimellom har jeg stoppet opp og tenkt oi. Men så har jeg måttet jobbe videre. Og så har jeg gjort det.
Egentlig ville jeg dra til grava i dag, men så ble det ikke tid. Jeg har tenkt at jeg må grave fram gravsteinen, det har snødd så mye og pappa har jo veldig lav stein. Og så er det sånn at det er veldig trangt der på den delen av kirkegården, så det har blitt litt territorialkrig, for man skal jo ikke gå over andres graver samtidig så er det veldig vanskelig å komme seg noe sted som helst der oppe uten å gå på andres graver, så da har folk begynt å markere at her er det en grav, de har rett og slett bygd litt ut og rundt med sand og steiner og snø nå om vinteren, og når man måker snø, hvor skal man gjør av den? Legger den man ved siden av graven så ligger den på en annen grav, så jeg har tenkt at jeg må opp og se at pappas grav som ikke vises så godt ikke har blidd en transportplass med andres snø på.
Men det ble ikke i dag og det går greit. Kanskje i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar