Hva hvorfor hvorfor

Jeg venter fortsatt på at ting skal tørke. De må tørke liggende så da blir det begrenset med plass for det som skal lages. Det blir ikke plass.

Jeg plages litt av at jeg ikke helt vet hvorfor jeg holder på med disse trykkene. Som samtidskunstner skal du alltid kunne snakke om det du gjør, ofte er det en etterkonstruksjon, men du skal kunne forklare det du gjør med ord som "undersøke", "utvikle" og gjerne også "maktstrukturer", ambivalens" og "utfordre etablerte skikkelinjer". Nå er jeg jo materialist så den om maktstrukkturer der har jeg holdt meg unna, og det er klart jeg både "utvikler" og "utforsker", men du skal kunne si noe mer om det du gjør enn Æ tar nu å hell kokt myrull på papir og så vente æ å ser ka som skjer.

Det handler vel om å kunne sette ting inn i en sammenheng. Jeg vet ikke. Nå snakker jeg selvsagt om dette som når du søker om stipender, prosjektpenger og utstillingsplasser, men det internaliseres jo, så også når jeg holder på på verkstedet spør jeg meg selv hva jeg gjør.

Spørsmålet blir jo: hva kan det brukes til? Vel, akkurat det samme som det andre jeg gjør, det kan brukes til å henge opp på en vegg. Men jeg merker jo at jeg liker at jeg kunne si, da jeg jobbet med skjellakk, at jeg ville se hva som skjedde om jeg ikke forstyrret mediet for mye, om jeg bare rullet det ut og så fikk det være, at jeg likte at skjellakken så våt ut også når den er tørket for da snakker den om at trykket ikke er ferdig, at det bare er sånn nå, at det finnes en åpenhet i materialet, for det er sånn jeg jobber når jeg jobber med skulpturer.

Hvordan jobber jeg nå? Jeg koker myrull. Og så heller jeg det på et ark. Og så legger jeg sånne sklimatter på, for det hadde de på Fretex og da blir det rutemønster.  Og avogtil bobleplast men det blir ikke like kult. Og så har jeg en sånn matte som de hadde på tilbud på Nille, av og til lager jeg et nytt trykk oppå det gamle med den,og så sølte jeg skjellakk i blandingen under dette trykket og det ble ganske fint så nå prøver jeg igjen.

Det høres litt teit ut, at du skal kunne prate Kunst om kunsten din. Og at du bare trenger å kunne dette språket i spesifikke sammenhenger. Men jeg trenger det litt på verkstedet også. Det er lettere å jobbe videre, å utvikle metodene, å lage en helhet som er bra og interessant, om man vet hva man driver med og ikke bare fjotter.

Ja, det blir fint, men når var fint nok?