Det er klart at når man ikke skriver ganske kjapt igjen etter et sånt innlegg så virker det som om man har det grusomt i dagesvis og til en viss grad er det jo sant at dette er en ganske tung tid, og det er jo helt naturlig. Det er på en måte verst før han dør, men så blir det sånn at når han har dødd så blir man jo ikke kjempeglad av den grunn heller.
Men jeg gjør jo andre ting og, for eksempel driver jeg og skriver noen kontrakter om kjøp av verk og der skal jeg si hvilke deler verket består av, på alt for liten plass, for det er kanskje ikke vanlig at er verk består av trettién deler som skal pusles på plass, lykke til, og delvis er det vanskelig for ett av verkene er utstilt i et annet land så da må jeg prøve å tenke meg til hvilke deler som er med men det er ikke helt lett faktisk. Og så skal hver del beskrives og det blir litt sånn Pinne, lang. Pinne, litt lang. Pinne, grønn på enden. Pinne, bark. Pinne, ukjent treverk. Pinne, helt vanlig. Og ett av stedene som vil kjøpe har hatt verket utstilt hos seg, men jeg fikk aldri tilbake pinne, skråskjært på enden, så nå driver vi og styrer med det. Det er jo liksom bare en pinne. Men den må jo med. Hvem sitt ansvar blir det å framskaffe denne pinne? Se det blir spennende.
Helt sykt kort pinne med rusk på toppen. Hører ikke med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar