The Stig blir nødt å dra et ærend til pestilensland, sånn er det å være frilanser. Jendor liker jo best når alle er på plass, og i morrest hørte jeg dem snakke om den kommende uken. (Noen hadde snorket så enkelte andre hadde lagt seg på et annet rom og kunne dermed bare observere samtalen, ikke gripe inn.)
Jendor fortalte the Stig med skjelvende røst at jeg ikke pleide å lese til ham om kvelden, han må bare sovne med en gang, som er en historie jeg ikke kjenner meg igjen i i det hele tatt, og selv om Jendor kan finne på å vri sannheten til sin fordel, så vil jeg ikke si at han beint fram pleier å finne på, så da vi var litt mer samlokaliserte prøvde jeg å nøste opp i herrens navn han mente.
Jo, han mente når han gikk og la seg i storsenga. Som han får lov til når en av oss er bortreist. Men det har vi jo ikke vært på år og dag. Så sist gang Jendor fikk legge seg i storsenga var på nyttårsaften.
Nei, da leste jeg ikke til ham. For klokka var FIRE PÅ NATTA.
Ærlig talt.
Jeg tror han fint kommer til å overleve en uke med sin mor.
Selv driver jeg og overlever å ha huset fullt av snekkere. Det blir så fint, huset. Det er som om huset passer mye bedre til å være grønt, det legger seg liksom bedre i terrenget og proposjonene stemmer. Og det er skikkelig hyggelige snekkere som man blir glad av å prate med. Fine folk. Jeg var bare ikke helt forberedt på at de skulle spise frokost hjemme hos meg. Altså, for all del, jeg vet det er mange som spiser frokost på arbeidsplassen og jeg er heller ikke den som alltid starter arbeidsdagen rett i arbeid (nå: blogger, for eksempel) men da sitter jeg liksom ikke hjemme hos andre. Det er rart. De er sikkert vant til det. Ikke jeg. Og nå er vi en familie på tre og vi har et pittelite kjøkkenbord med tre stoler så da...da går jeg bare og tar frokosten en annen plass, det funker ganske fint for jeg er ikke klar for andre mennesker klokken syv uansett. Jeg kan i høyden takle anklagelser om uteblitt lesing fra svært nære familiemedlemmer. Men ikke nesten fremmedfolk. Da blir jeg sånn akutt introvert. Og jeg skjønner også behovet for å roe ned etter arbeidstid, liksom avslutte dagen, få seg en kopp kaffe, steine litt på mobilen, men jeg vil også roe ned etter arbeidstid, og det går ikke like bra med folk på kjøkkenet.
Så det som skjer er at det er ganske deilig når det er helg! For da har vi huset for oss selv. Og hver helg er huset litt finere enn forrige helg.
Nå er det uke. Og the Stig skal til Oslo. Og det sitter folk på kjøkkenet mitt om morgenen. Og etter arbeidstid. Og bilen lekker noen gule greier. Og jeg leser visstnok ikke til mitt barn om kvelden.
Og... alt det der er absolutt overkommelig.
Her! Nytt stort fint vindu! Ny utsikt! Mer lys inn! Jess jess jess.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar