Det juler seg til

Jeg julevasker. Andre deler av familien julevasker også, men man trenger ikke så mange stoler for å stikke under det hele at dette absolutt er mitt opplegg. Andre deler av familien ser ikke helt nødvendigheten av skapvask. Men jeg mener at om ingen plutselig kom på seg å ta skapvasken og kjøleskapet og ovnen i juni, så er det fint å få gjort det nå. 

Over ser vi familiens man drawer, for den som er kjent med det uttrykket, og som av en eller annen grunn går under navnet man shelf i denne familien, enda det jo er en drawer. Her tømt. Nå tømt, vasket, ryddet og sortert. Ahhh, ro i sjelen.

Og kan jeg bare få si det, sånn ca en gang i året, at vi drikker alt for lite. Og for uvariert. Det hender jeg drikker en øl, men oftest rett av boksen, men altså herregud da menneske, vi har da ølglass i glasskapet! Og snapseglass og akevittglass og portvinsglass og sherryglass og hvitvinsglass og rødvinsglass og longdrinkglass og sånne bittesmå fingerbøl som de må ha drukket noe slags førkrigsbrennevin av før krigen, og sånne lange blomster på sinnsykt lang stett som jeg ikke aner hva noen har drukket hva av, og som dessuten har skår, og jeg burde jo kastet dem, men her er jo for eksempel teglassene etter bestefar. Russiske teglass. Bestefar hadde et helt eget forhold og en helt egen historie med Russland. De har jeg, og så tenker jeg på bestefar. Det er de fine konjakkglassene med konglestett fra Hadeland glassverk som tante Anne har gitt pappa, de var alltd uvenner og hun ga alltid pappa veldig fine og dyre gaver. Jeg tviler på at han noengang ga noe tilbake. Det kommer jeg vel aldri til å finne ut av heller. Det er drammeglassene min mor ga min sønn da han begynte på skolen. Utropstegn. Det er den ekstremt fargerike karaffelen jeg kjøpte til farmor, fra familien, på Hamar, men som jo ikke sto si stil med NOE hun hadde fra før, men som nå pliktskyldigst sto framme på skjenken da, og hva syntes hun egentlig om den? Det kommer jeg heller aldri til å få vite, 

og det er whiskyglasset jeg stjal på en uteplass sammen med min gode venninne M, for å sette ut en kompis av oss som brisket seg litt for mye. Og røyskattene til pappa. Mine, mener jeg. Og lass med russekrystall, altså krystallglass kjøpt på russetorget, hver siste torsdag i måneden. Før. Kommer det noen gang til å skje igjen, at torgkonene kommer hit som om ingenting har skjedd?

Og så har jeg bakt krumkaker. Jeg har jo steinalderovn så krumkakejernet funker fortsatt. Jeg føler meg som en viktig og funksjonell del av samfunnsmaskineriet når jeg lager trippel røre (husk: en kopp potetmel er ikke en cup, og kaffekoppene var mindre da oppskriften ble skrevet ned) og steker krumkaker til hele familien. 

Så kom det meg for øre at det finnes ELEKTRISKE krumkakejern.

Så kom det meg for øret at sånne her steinalderjern funker på induksjonstopper. 

Mhm. Jeg er kanskje ikke en så viktig del av julens samfunnsmaskineri som jeg hadde for meg, heller en ganske lettlurt en.

Jeg har også ryddet og vasket spiskammerset. Jeg elsker å ha spiskammers. Alt man kan putte inn der. men så når man skal rydde og vaske må man se litt nøyere på alt man har puttet.

Her, foreksempel, min samling med te. For det meste grønn te. Jeg er ikke så begeisret for grønn te, hvertfall ikke smakstilsatt, og egentlig drikker jeg jo bare en kopp Yorkshire Gold om moregenen og dett er dett. Og her har jeg en viss mengde te jeg a) ikke kommer til å drikke b) ikke kommer til å kaste, stående på spiskammerset. Russisk te fra Russland og kinensisk te fra Kina. Kjøpt på mine mange (to) reiser. Te fra koreanere jeg kjenner. OSV. (Se avsnitt om glasskap). 

Dette bærer galt avsted. 

I tillegg til julevaskingen hører pepperkakebaking og pepperkakepynting til juleforberedelsene. Før, da vi var en utslitt familie var det sjelden vi gjorde noe alle tre sammen, for anledningen til å kræsje langstrak på sofaen var alltid pri om den andre utførte Aktivitet med barnet, men nå som vi ikke er så katastrofepreget lenge gjør vi ting tre og tre sammen, og ikke er det bare koselig, men herregud så mye lettere det er å bake pepperkaker med barn når man ikke skal kjevle, stikke ut, passe på at de som er i ovnen ikke blir brent og deig som er blitt slapp blir lagt ut på verandaen og at barnet er underholdt og har utkjevlet deig og får til å stikke ut kaker, og har det trivelig og ikke stress og at man samtidig får tatt ut nødvendige deler til pepperkakehuset og at melet ikke ramler i gulvet og ikke noe brenner seg og deigen blir lagt kaldt og seks minutter i ovnen pr brett og pepperkaker på rist og kjevle kjevle til barn, er deiegen lagt kaldt,

og SÅH mye bedre i år. Pepperkakehus, pepperkakeromferge med pepperkakeastronauter og pepperkakejuletre og vanlige pepperkaker ble stukket ut og stekt og ikke stress og fred og frøyd. 

Og pepperkakelykter. For det er så koselig og lukter så godt 

og sjelden er jeg så glad for at jeg forlot min karriere innen design som når jeg setter sammen årets pepperkakelykter. Det blir ikke pent. Men jul blir det jo.