Hjerte, hjerte og enda et hjerte og et STORT hjerte på det og jah slenger på et hjerte til

Noen ganger får man en fin telefon, ut av det blå. Noen ganger ringer det en kunsthall man føler er over ens nivå og sier vil du ha en soloutstilling. Noen ganger ringer det noen fra en stipendkomité og sier gratulerer. Noen ganger ringer det noen og lurer på om du vil jobbe med regjeringskvartalet. Men noen ganger, noen ganger ringer det noen fra familien, det lille du har igjen i den etterhvert svært uttynnede familien, så ikke den nærmeste familie, men mer på sånn firemenningsnivå, og sier du den hytta di som du ligger og bekymrer deg over om natten og som du ikke får noen snekker til å ta tak i for den ligger utfor allfarvei og uten vei vann strøm og avløp, jeg drar ut neste helg og ser på hva som må gjøres og så gjør vi en avtale og så fikser jeg det.

Og jeg må bare si at da velger jeg den telefonen fra familien førti av ti ganger og jeg vet at pappa ville vært usannsynlig stolt hadde jeg kunne fortalt om alle de der andre telefonsamtalene, men han også ville vært gladest for at familien hjelper meg med det han ikke selv rakk å gjøre ferdig.  

FOR en fin fredag det ble. 
Nei nå ble jeg glad. 

Deale med andre, deale med seg selv,

Hvordan løste du det, sitter dere nå og tenker, hvordan løste du kjøpsprengen? Jo, på så elegant vis at jeg hadde lyst å blogge om det med é...