MIN! MIN PLEN!

Jeg skulle ønske jeg var en sånn person som syntes det var helt greit, kanskje tilogmed helt fint, at den nye naboens sønn tar snarveien over vår plen når han skal til skolen. Eller noensteder overhodet tror jeg. Kanskje kunne jeg vært en sånn person som tenkte Å så koselig eller Dette knytter nabolaget nærmere sammen, men det gjør jeg rett og slett ikke. Og enda mindre tenkte jeg det etter at han sønnen har lyst med oss på laser når vi har vært ute og måket sne.

Og vi har ikke snakket så mye med de nye naboene, vi er på hils og smil men det har liksom blitt med det enn så lenge, og jeg har ikke lyst å starte det hele med å klage på sønnen Yes welcome very nice isn't the neighbourhood faboulous welcome and but could you perhaps ask your so to stop making tracks through our garden because we just planted a hedge and now that there is snow we can't see where it is and neither can he and when he is ploughing through the garden ha might very well step on and break the little twigs coming up and I don't want that and also it is MY garden and I feel his actions are violating that, what kind of behaviour is this anyway, and if you also could ask him not to shine at us with that laser because it is dangerous actually it is I can show you a report from the statens strålevern and atomsikkerhet being very clear on that yes welcome nice to meet hope to speak to you soon. 

Hvis han bare kunne sluttet så hadde jeg jo sluppet dette men om han slutter av seg selv er det nok fordi snøen blir for dyp og da kommer han til å starte til våren og da blir det fort sti på den vårvåte plenen så det er bare en UTSETTELSE. 

Det burde vært et nyttårsforsett å bli en sånn person som ikke lar seg affektere av at folk har laget seg en snarvei over ens plen, men det er dømt til å mislykkes, det er bare å innse at den type generøsitet ikke er oppnåelig for meg. Så da blir nyttårsforsettet å få slutt på det, helst ved direkte konfrontasjon og ikke med snublestrenger over tomta, som jeg kort har vært inne på.