PLOPP!

I dag burde jeg åpne champagnen. Eller proseccoen eller cavaen eller hva det nå er jeg har råd til å drikke. Tjukk flaske som sier PANG når man åpner den. For i dag fikk jeg min siste lønnsutbetaling fra Kulturrådet, avdeling statens kunstnerstipend. Nå håper jeg jo ikke at det blir den SISTE-siste, men iallefall er mitt treårige arbeidsstipend nå over og man bør benytte seg av alle anledninger til å feire, store som små begivenheter, begynnelser og avslutninger. 

Takk til statens som holder seg med ordningen statlige flerårige kunstnerstipend. Selv om jeg bare har skrevet om ræksjua og førstidspensjonering de siste dagen har denne finansiseringskilden i mitt kunstnerskap gjort meg enormt effektiv. Takk til de som var jury den gang som syntes det var på sin plass at akkurat jeg fikk en av de to prosentene med flerårige stipender de hadde til utdeling. Takk til flaksen. Takk til den det måtte angå.
Nå håper jeg jo såklart at det kommer et nytt min vei i april, men det er kansje litt mye å håpe på. Det føles absolutt fortjent, og det er vel derfor man håper, men man skal huske på hvor mange det er som fortjener det og hvor få det er som får. 
Jeg skal nok klare meg en stund uten. Men jeg vil gjerne ha. Men det går bra uten. Men det hadde vært fint å få. Men de fleste får ikke. Men jeg hadde blitt glad. Ogsåviderepådenmåten.
Nå er jo ikke offentliggjøringen før i april (søknadsfrist i oktober, jedorias, det tar sin tid, det skal de ha) så det er jo ikke akkurat noe jeg trenger ha fremst i pannebrasken. 
Jeg vil ha champagne fremst i pannebrasken.  
Hurraformeg!

Ingen kommentarer:

Deale med andre, deale med seg selv,

Hvordan løste du det, sitter dere nå og tenker, hvordan løste du kjøpsprengen? Jo, på så elegant vis at jeg hadde lyst å blogge om det med é...